Stolt av å være tater
Laila Yrvum kaller seg ”reisende”, men er også blitt mer fortrolig med ordet tater etter hvert som tiden har gått. Og er stolt av det.
– Jo mer jeg lærer om taternes historie i dette landet, jo mer føler jeg for å stå fram med min historie, poengterer den livsglade og gitarspillende visesangeren fra Moss.
Faktisk blir jeg mer og mer tater for hver dag som går!
Hvordan?
- Jo, gjennom hele min oppvekst og ungdom var jeg og min familie engstelig for at vi skulle være til sjenanse for omgivelsene. Vi satset alt på å være plettfrie, - ingen måtte kunne klandre oss for noe som helst. Jeg følte at vi var sårbare i alt vi foretok oss.
Mobbingen kom senere
Men Laila forteller om en flott oppvekst på Raufoss, hvor hun hadde god kontakt med alle.
Mobbing var aldri noe tema. Hun har fremdeles mange gode venner der, - kamerater helt fra de tidlige barneårene.
- I mer voksen alder ser jeg inn i en annen virkelighet. Historien forteller meg at folket vårt ikke har noe å skjemmes over.
Vi har tvert imot grunn til å være stolte over vår kultur og tradisjoner.
Fortsatt kamp mot fordommer
De reisende har en kamp å kjempe. Ikke minst mot mytene. Fordommene. I mange kretser lever dette drivgodset i beste velgående. Taterne defineres som fantefolk som driver omkring med sitt snusk, med sin uærlighet, med sitt tvilsomme håndverk – i det hele tatt: Befinner seg i randsonen i forhold til lover og bestemmelser. Jo dypere jeg går inn i taternes historie, jo klarere ser jeg overdrivelsene og ensidigheten i framstillingene.
Jeg kjenner meg stadig mer overbevist om at taterne i vårt land kan sammenligne seg med hvilket som helst samfunnslag. Det finnes ”brodne kar” i alle sjikt, så også blant våre. Problemet er at vektleggingen har vært – og fremdeles er – i skjeveste laget.
- Heldigvis foregår det en utvikling til det bedre, understreker Laila Yrvum med et bredt smil. Jeg merker selv en sterkt voksende åpenhet hos det store gross av landsmenn
og –kvinner.
Fører sangtradisjonene videre
Integreringen er i rute. Vi tatere blir i stadig større grad betraktet som det vi vil være, - nemlig alminnelige borgere i det landet vi bor i.
Selv bruker jeg sangen og musikken som mitt personlige medium. Jeg legger vekt på å videreføre musikktradisjonene i tater-kulturen, særlig sangene.
Det foreligger et ganske stort materiale å øse av, og tekstene forteller mye om vårt folks historie. Storparten av musikken er mollstemt, i likhet med svært mange av tekstene. Selvfølgelig på grunn av det ofte vanskelige liv taterne måtte føre.
- Sang og musikk er utrolig kontaktskapende, og de siste årene har jeg surfet på en herlig bølge av positivisme og sympati.
Folk flest vil gjerne sette en strek over den ubalanserte fortida, og heller spille på lag i årene som kommer, forteller Laila Yrvum som i disse dager spiller rollen som ”Lina” i teaterstykket ”Barfotjenta”.
Det er en oppsetning som speiler forholdende for ”de reisende” for om lag hundre år siden.
Og søndag 25. september er Laila gjest hos Andreas Lunnan i ”Sølvsuper” i NRK P1.
Foto: NRK / Rainer Prang og Andreas Lunnan.