Slik franske 1600-talls salonger lot seg besnære av sin tids artister, lar vi oss fascinere av for eksempel Ari Behn. I "Lærde damer" på Det Norske Teatret, omsatt med språklig fantasi av Halldis Moren Vesaas, kjenner vi igjen knefallet vi gjør for kjendiser .
Likestilling
Det er vel også en form for likestilling: å ikke legge skjul på at jenter er kåte de også. Uansett er kåtskapen morsomt fremstilt i denne forestillingen, "Lærde damer". Spesielt er Iren Reppens glitrende studie av kåt tante som kjemper med sine demoner i motsetning til Marianne Krognes' karakterstudie av nitrist tjenestepike verd kvelden, synes jeg. Damer er så mangt. Jentene er morsomst i denne forestillingen, mens gutta slår alle rekorder som posører.
Ari Behn
Regissør Hilda Hellweg trengte et par kjente forfattere fra vår tid for å transportere Jean Baptiste Molières "Lærde damer" fra 1672 til 2007. Handlingen dreier seg nemlig rundt den litterære salongen til en pretensiøs mor med gifteferdige døtre, og artistiske posører som håper å bli rikt gift. Det er ikke vanskelig å kjenne igjen Ari Behn og Edvard Hoem som henholdsvis posør og kritiker.
Masete mor
Handlingen, som utspiller seg på eindommen til den velstående Philaminte, (Brit Langlie), er lagt til så sørlige breddegrader at den skal forsvare et latinsk temperament, spesielt hos denne moren. Det gikk litt over støvleskaftet for Brit Langlie på premieren, men hysteriet har kanskje dempet seg noe nå når forestilllingen har fått litt tid på seg. Per Schaanning gjør en fin utgave av Philamintes ektemann, men han bikker kostymemessig for mye over i svensk campingturisme. Kirsti Stubø og Charlotte Frogner er gode motsetninger som henholdsvis jordnær og intellektuell ambisiøs søster.
Jeg moret meg stort over de typene som regissør Hilda Hillweg har utviklet til denne oppdateringen av Molières gamle klassiker. Oppdateringen kan tolkes kvinnefiendtlig om man ikke klarer å ha to tanker i hodet på én gang. Den som har vært på by'n og sett dagens "kjøttmarket" og samtidig vet at mer enn halvparten av våre universitetsutdannede er damer, vet at jentene har både fornuft og kjærlighet i hodet.
Jon Eikemo ordner saken
Molière har komponert en velkjent intrige rundt velstående døtre og poetisk lykkejeger. Etter velkjent scenetyngde hos Jon Eikemo, onkelen som ordner opp, nekter Hilda Hellweg seg ingenting og avslutter i overstadig bryllupsrus. Her går det over alle støvleskafter og jeg føler meg ganske bedrukken av hvite kjoler og fnisende jenter.Har vi lært noe underveis ? Kanskje ikke noe nytt, men vi kan slå fast at århundrene går mens menneskelig dårskap og kåtskap består.
Molière
Jean Baptiste Molière blei fødd i Paris i 1622 og ble en framtrednde teaterleder, komedieforfatter, skuespiller og instruktør . Stykkene hans har vært berømte i mer enn 300 år og han er en av verdens mest spilte forfattere ved siden av Shakespeare. Dette stykket var et av Halldis Moren Vesaas' favoritter: - Er Molière verkeleg så god, så aktuell, så vittig og så alvorleg? spurde hun forundret da hun omsatte stykket for år siden.
Regi: Hilda Hellwig
Scenografi/kostyme:
Herbert Murauer
Dramaturg: Cecilia Ölveczky
Lysdesign: Ellen Ruge
Maske- og parykkdesign: Marit Framstad
Lyd: Igor Zamarajev