Av:
Tom Egil Hverven
Terje Dragseth
Kvitekråkas song
Tiden 2005
«Eg e kvit a sorg
svart a sanning»
Hvit av sorg, svart av sanning, dét er «Kvitekråkas song» av Terje Dragseth, sitert fra en CD med flere dikt og låter som ligger ved i boka, som hermed er varmt anbefalt. Jeg kjenner ingen norske poeter som klarer å legge en slik intensitet inn i diktningen. Hele samlingen er spor av en kråke som kravler og flakser rundt i et stort bokstavtre.
Talemål som diktning
At boka er skrevet på dialekt, styrker en viktig tendens i samtidslitteraturen. Den gjør talemålet til en del av diktningen. «Kvitekråkas song» er i tillegg en usedvanlig tjukk diktsamling. Her er alt trykt i feit skrift, som om selve teksten rommer en feit, svart sannhet.
Jeg kunne sitert mye mer fra CD-en og samlingen, men jeg skal nøye meg med ett dikt som rommer både det sorgfulle, det sanne og det voldsomme hos Terje Dragseth. Det heter «Eg heng ved bensinstasjonen» og går slik:
Eg heng ved bensinstasjonen
tenkje på at eg ska døy
eg snuser inn bensinosen
de e vedunderleg
eg brenn på tunga
a dampande innhaldsløyse
eg pumpar inn aktiv oktan
å forgassar
eg bade innøve
te dei varme bilanes panser
eg bikkar mot knitrande sølvpapir
eg stel eit belte
eg pumpar inn meir bensin
eg forgassar med alt eg har:
EG E EIN ZEPPELINAR
BRENN
Dette er uhyggelig, og kunne i og for seg tolkes som en kommentar til verdens klimaproblemer. Men diktet er - og gjør - mye mer enn det. Mot slutten blir dikterjeget en zeppeliner, et luftskip som eksploderer. Det er et grufullt vakkert og dessverre ekstremt aktuelt bilde.
Det avsindige
Slik veksler «Kvitekråkas song» mellom det personlige og det samfunnsmessige, mellom det lokale og det globale. Samlingen og CD'en gynger av gårde og får fram avsindige sider ved det å være menneske:
«Eg gjeng på djupe medisinar
Eg søv i tunge gardinar»
Kulturnytt, NRK P2, 15. desember 2005
Lyd og video
Se også
Lenker