Kunst og politikk

LES MER: ALT OM FESTSPILLENE I BERGEN!

Bertold Brecht er en mangfoldig herre og mener ikke nødvendigvis alt det skuespillerne hans sier. I ”Die Massnahme”, ”Forholdsregelen”, handler det om å ta sine forholdsregler mot en som ikke lar seg føye av partipisken. Han overlever ikke forestillingen.

Brcht overførte en gammel japansk legende til et kommunistisk regime der en partikamerat blir henrettet. Hans feil er at han ikke holdt seg ikke til partilinjen og ble så personlig engasjert i medmenneskers lidelser at han ødelegger for fellesskapet.

Hater musikken

Den tyske og svært frittalende gjestedirigenten Eberhard Kloke sa rett ut til NRK før framførelsen at han hater denne musikken! Den er alt for bundet til en tid der hensynet til agitasjon og propaganda, ”agi-prop”, begrenset den kunstneriske kvaliteten.

Og man kan skjønne at dirigenten reagerer på en musikk, som er så direkte og proklamatorisk at det er like før den likner de mest vulgære Hitler-marsjene fra samme tid.

Bach

Men til tross for den overveiende maskinmessige stilen er det musikalske elementer som i samspill med teksten gjør dette til et rikt partitur. Mot slutten er det en operetteparodi. Og det hele begynner med en stemning fra åpningen av Bachs Matteuspasjon, som definerer hele verket som et tidløst pasjonsdrama.

Og det er det tidløse i dramaet om individet i fellesskapet, som tar dette utover kommunistagitasjonen. Tore Vagn Lids regi løfter det inn i vår egen tid med aktualiseringer gjennom video og lyd. Og de fire snakkende og syngende skuespillerne skifter på brechtsk måte stadig identiteter.

Poesi

Det kompromissløse spørsmålet i stykket er om hensikten helliger midlet. Det er et tankeeksperiment som føres ut til sin ytterste konsekvens. Men som i all god regi våger oppsetningen å se med friske øyne på materialet og hente ut all poesien og tvetydigheten.

Publikum oppfordres til å være mer enn tilskuere, og vi sitter i amfi sammen med korister som imponerer ved å synge alt utenat.

Kaldt

Den 32 år gamle Schönbergeleven Hans Eisler har gitt retningslinjer om at koret ikke skal synge på vanlig måte med ”et vakkert foredrag” . Det skal synges kaldt og skarpt uten innfølelse og som et foredrag på et massemøte, har han skrevet.

Dette gjennomfører det sammensatte koret fint, men av og til virkningsfullt myket opp og variert. Blåsere og slagverk fra Forsvaret er også spredt ut i Teatergarasjen, og den presise samkjøringen har dirigenten alle ære av, - selv om hater musikken….

Fremtiden

Oppførelsen er en av Festspillenes egenproduksjoner, og festivalen blir derved en aktør som har interesse i internasjonal sammenheng. Verket er blitt lansert som et mulig ”fremtidens musikkteater”.

Om ikke selve verket har så mye fremtidsmusikk i seg, er det nok et løfterikt moment at tekst og musikk ble skapt som et felles løft den gang i 1930. En slik helhet er en utfordring også i dag, både i valg av innholdsmessig tema og i kunstnerisk utforming.