I Norge er det i hovedsak fire insektgrupper som lager disse lydene, og to hovedgrupper er gresshopper.
Markgresshoppens instrument FOto:NRK
Gresshopper med korte følehorn - markgresshoppene - spiller ofte om dagen, og er ganske lavmælte. Lyden lages ved at en fil med en rekke tenner eller riller strykes mot en skraper. Filen er plassert på baklårene og strykes mot skraperen som er plassert på vingene.
Løvgresshoppe Foto:NRK
Gresshopper med lange følehorn, løvgresshopper, kan spille svært høyt. Hos disse er filen plassert på motsatt vinge. Vingene strykes mot hverandre for å lage sangen. De starter ofte i skumringen og kan holde på til langt på natt. Noen løvgresshopper er skikkelige rovdyr som spiser andre insekter (også gresshopper). De største artene kan bite hardt og smertefullt.
Siriss på hånda til Jan Ove Foto:NRK
Sirisser kan høres ganske bra, og de lager lyden på samme måte som løvgresshoppene. I Japan holdes noen spesielle sirisser i bur på grunn av den vakre sangen. Sirisser synger som regel om natta.
Sikade Foto:NRK
Sikader har en svært intens sang som de oftest spiller om dagen. Verdens mest høylytte insekt er en afrikansk sikade (Brevisana brevis). Den produserer en sang med et lydtrykk på 106.7 desibel målt 50 cm unna dyret. Norske sikader spiller med en lyd som har så høy frekvens at vi ikke oppfatter den. Sikader hører til en annen orden (nebbmunner). De er ikke gresshopper og lager lyd på en annen måte. På hver side av bakkroppen er det et rom. En i dette resonansrommet settes i bevegelse av små muskler, og det lages en skingrende tone.
Nettside med omtale og sang av sikader