Hør:
var 9 år eldre enn Simone – og aktiv klarinettist og saksofonist i jazzen på 20tallet. Han var født i Chicago og er en av jazzens mest fargerike personligheter. Fortellingene om episoder han var opphav til eller medvirket i går igjen i jazzhistorien.
Simone de Beauvoir fikk flere grammofonplater av Mezz – og den selvbiografiske jazzhistorien « » som Mezzrow ga ut sammen med i 1946. Mot alle odds ble denne boken en bestselger og sikret Milton penger til salt på maten i lang tid. Det trengte han.
Frivillig neger
Mezzrow ble kanskje mer kjent for sin virksomhet som leverandør av hasj og marihuana til musikere i jazzverdenen enn som saxofonist og klarinettist. Han solidariserte seg også med den afroamerikanske befolkningen, flyttet til Harlem og giftet seg med en svart pike. Da han ble avslørt og dømt som hasjselger insiterte han på å sone straffen sin i fengselets avdeling for svarte innsatte.
På 20tallet var marihuana ennå ikke forbudt i USA. Det var ikke uvanlig å synge og spille om «The Viper Man» eller «The Reefer Man» han som solgte stoff på kneiper og klubber. Jeg fant dette gamle klippet på Youtube – her er Cab Calloways orkester i en eksplosiv framføring av «Reefer Man High» (NRK er ikke ansvarlig for innholdet på dette klippet)
Kontrabassen
Der verserer en historie om Mezz Mezzrow som ble med på en miniturné med bandet til kornettisten
(1905-65). Bandet viste seg å være en gjeng med «villmenn» forteller han, og bassisten var bare seksten år gammel og het Sammy. Det var så vidt han nådde opp til stemmeskruene på kontrabassen.
Denne gjengen å på fjorten mann kjørte nordover fra New York i to biler med sju mann i hver bil – og kontrabassen på taket. Men den helsikes bassen ville ikke ligge stille på taket. Den skled ned foran frontruta eller truet med å falle av i svingene. Karene tok et kort møte nord for Boston og bestemte seg til å sende kontrabassen av gårde til første spillested med tog.
US Railway Express
Men husk, forteller Mezzrow – US Railway Express er en jazzelskende bedrift – særlig digger institusjonen Hot Jazz. Like sikkert som smør kom godsvogna med bassen til byen vi spilte i – dagen etter at giggen var over. Til hver eneste klubb på hele turnéen kom den forbaska bassen én dag for seint!
Etter hvert ble hele bandet forsinka av å stå på jernbanestasjonen og vente på kontrabassen hver morgen. Sammy hadde ikke annet å finne på enn å kontrollere slipsknuten sin med jevne mellomrom. Til slutt avblåste Red Nichols hele turnéen og hele gjengen dro hjem til New York.
Etter tre uker dukket kontrabassen opp i New York etter å ha gjennomført hele turnéen alene, en dag forsinket til hvert eneste spillested.
Litt av en kontrabass.
Musikken
1:
Charlie Parker og Miles Davis
2:
Sidney Bechet og Mezz Mezzrow
