Robbie Guertin, konstant uromoment og multiinstrumentalist i Clap your hands say yeah. Foto: Arne Kristian Gansmo, NRK.
Flere bilder Clap your hands say yeah på Roskilde 2006!
Brooklyn-bandet, som med litt spytt i nevene tok Internett og indieland med storm på rekordtid i 2005, ble flydd ens ærend over dammen for å åpne Europa-turneen i Ordeon-teltet på Roskilde.
Enkelt
Det ble en skikkelig lykkepille av en konsert. Ekstravagant, høystemt pop med deilige pogepassasjer, masse sjarmerende keitete gitarknoting mellom låtene som ledet inn i godt, sammensveisede godteposer, og et fyldig lydbilde overstrødd med genialt enkle tangent- og gitarhooks.
Bra på plate
Jeg har av en eller annen grunn hatt debutplata fra i fjor liggende brakk i cd-hylla en stund før jeg på vårparten fisket den fram etter en surfetur på Myspace. Den har gitt meg gode stunder.
Bedre live
Har ikke helt klart å vende meg til vokalist Alec Ounswourths noe kastrate, men likefullt umiskjennelige stemme, selv om jeg har prøvd. Minner meg i mest kritiske stunder om en sinna Cartman. Men på konsert, når den trer litt tilbake i lydbildet, får den sin rettmessige plass som midtpunkt.
Droppet Guns
Høydepunkt var sistelåta ”Upon This Tidal Wave of Young Blood”. Publikum ble rett og slett ekstatiske og dret en lang bolle i at årets største comeback samtidig prøvde å synge med den stemmen han har i dag på den Orange scene. (Les: Ikke mye krutt)
Klapp
Bandnavnet maner selvsagt til det på egenhånd, men Clap your hands say yeah fortjente virkelig den massive applausen de mottok fra et fullstappet telt.