HØR:
Lennie Tristano mista synet etter et influensaangrep han fikk som barn. Da han gikk inn i musikkens verden brukte han mye tid og krefter på å øve inn Art Tatums figurer og vendinger på klaveret. Han hørte på plater Art Tatum hadde spilt inn og lærte seg hemmelighetene på den måten.
Da Tristano begynte med egne plateinnspillinger forandret han jazzen og hadde hyppige opptredener i New York i slutten av førti og begynnelsen av femtiårene. Etter den tid trakk han seg tilbake og brukte tiden sin til undervisning. Grunntanken var dobbel: For det første å ta vare på og å utvikle jazzens melodiske potensial. For det andre å lære elevene sine å spille ut fra «det ubevisste sjelsliv» i en freudiansk forstand – og ikke å la «overjeget», forventningspress og gruppepress påvirke evnen til å spille.
En ettermiddag på femtitallet tok imidlertid Lennie Tristano selv privattimer. Han ville lære å kjøre bil. Dermed overtalte han Billy Bauer, gitaristen i bandet til å gi kjøretimer. Etter å ha gjennomgått detaljer med pedaler og spaker og knapper på dashbordet startet første kjøretime, Tristano ved rattet, Bauer i passasjersetet. Bauer forteller:
«Jeg tror du skal holde litt mer til høyre her», hvisket Billy til Lennie som entusiastisk la seg lenger inn mot høyre fortauskant mens bilen så vidt beveget seg framover langs en rolig veistump i en av New Yorks forsteder. Dette likte Tristano, men gitarist Bauer alltid la til følgende bemerkning når han fortalte denne historien:
«Lennie Tristano var ikke en spesielt dyktig elev..»… (Kilde: Bill Crow: Jazz anecdotes.
Musikken:
1
2
