Hør:
Daimon
I Bergsons tekst om den filosofiske intuisjonen får «den indre stemmen» en spesiell rolle. Vi husker Sokrates som ofte nevnte sin indre daimon, en ånd eller kraft, eller kanskje intuisjon – som fikk ham til å stoppe opp og å lytte. Daimon fikk Sokrates til å tenke seg om.
Bergson hevder at den filosofiske intuisjonen fungerer på samme måte som Sokrates daimon. Han skriver:
«Det forekommer meg at intuisjonen i teoretiske anliggender ofte oppfører seg som Sokrates Daimon i det praktiske liv. Det er i hvert fall i denne form den først gir seg til kjenne, og i denne form fortsetter den tydeligst å virke: Den forbyr. Overfor tankerekker som vanligvis anerkjennes, teser som synes innlysende, påstander som hittil har gått for vitenskapelige, hvisker den i øret på filosofen det ene ordet: Umulig! (…) Hvorfor har ikke intuisjonen i høyere grad fanget filosofihistorikernes oppmerksomhet?» (Bergson, s. 103)
Chet:
Vi begynte denne serien om Chet Baker og Henri Bergson med noen tanker om Chets melankoli. Chet visste hva det var å bli forsmådd og sviktet. Og han greide å gi uttrykk for dette i musikken han skapte.
Vi ser også en annen side ved Chet Baker klarere nå: Uansett hvor store hans personlige vanskeligheter var – så la han aldri vekk trompeten. Viljen til å ytre seg i musikken var sterkere enn lastene han slet med som misbruker. Den som ser dette oppdager en kjerne av edelt metall i Chet Bakers liv og musikk.
Musikken
1:
2:
