Kjempedoven type

Her om dagen dro Darwinekspedisjonen på tur langs en strand i Argentina sammen med noen paleontologer (paleontologer forsker på organismer som levde for mange år siden, for eksempel dinosaurer).

De fleste folkene vi møtte på stranda var opptatt med å sole seg i det fine været. Vi var mest interesserte i å jakte etter fossiler.

Midt blant alle badegjestene og fiskerne fant vi noen rare fotspor som var trykt inn i stein. Vi visste at Charles Darwin tuslet rundt på akkurat den samme stranda for over 170 år siden, men sporene kunne vel ikke være fra han? Nei, til det var de altfor store. Paleontologene vi gikk med kunne fortelle at det var spor etter et kjempedovendyr!

Latsabber

I dag finnes det seks arter av dovendyr i Sør- og Mellom-Amerika. De bruker det meste av tida si til å slappe tretoppene i regnskogen, og spiser blader og smådyr.

Og selv om kjempedovendyret er en nær slektning av de dovendyrene som lever i dag, ville de nok bare brekt greinene og falt ned dersom de hadde prøvd å klatre i tærne. Til det var de altfor store og tunge.Kjempedovendyret spiste mest på busker og trær mens den subbet av gårde på bakken.

Borte vekk

Det som er trist, er at disse kjempene døde ut for ca. 8000 år siden. Da var siste istid nettopp over. Og det var flere andre store dyr som også forsvant samtidig. For eksempel sabeltanntigre og hårete mammuter.

Hvorfor disse dyrene døde ut, vet ikke forskerne helt sikkert. Kanskje ble det altfor varmt vær for dem, etter at de hadde tilpasset seg det kalde været i istiden. Noen mener at plantene som dyrene levde av ikke klarte seg like bra som før. Og for et kjempedovendyr er lite mat et kjempeproblem.

Andre mener at de døde på grunn av oss mennesker. Når kjempedovendyret døde ut hadde mennesker nemlig spredt seg over hele verden. Og kanskje jaktet vi så mye på dem at det til slutt ikke var flere igjen.

Men det var jammen godt at de la igjen noen spor etter seg! Ellers hadde vi aldri visst om at de hadde levd. Tenk på det neste gang du tramper med støvlene dine i gjørme. Kanskje fotavtrykkene dine blir forsteinet sånn at forskere kan finne dem igjen om flere tusen år.