Hopp til innhold

Jungeleventyr

Darwin likte seg veldig godt i den atlantiske regnskogen i Brasil. Det gjorde vi også. Så da vi fikk muligheten til å besøke en ny regnskog i Peru, måtte vi bare dra.

Regnskog i Peru

MYSTISK OG TUNG: I regnskogen kan man oppleve mye spennende og rart.

Foto: Darwinekspedisjonen

Jungelens vakreste

Allerede første dagen fikk vi øye på noe veldig spennende. Over hodene våre fløy nemlig en morfo-sommerfugl. Disse sommerfuglene har store og flotte vinger i metalliske farger og er utrolig vakre.

Noe som er veldig kult med morfo-sommerfuglenes vinger er at de ikke alltid har samme farge.

Hvis du har blåst såpebobler, har du sikkert lagt merke til at fargene på boblene endrer seg når de beveger seg gjennom lufta. Slik er det også med vingene til morfo-sommerfuglene.

Forklaringen på dette ligger i de mikroskopiske skjellene på morfo-sommerfuglenes vinger. De aller fleste av disse skjellene har nemlig ikke har egne farger. Det vi ser som farger på vingene er i stedet lys som disse bitte små skjellene reflekterer.

Blå morfosommerfugl

MORFO-SOMMERFUGL: På vingene sitter det mange bittesmå skjell som reflekterer lyset og gjør at fargene endrer på seg.

Foto: Wikipedia

Hvert vingeskjell er på en måte et bitte lite speil. Og hvilken farge vingene har, avhenger av hvordan skjellene på vingene reflekterer lyset som treffer dem. Fantastisk!

Man skulle nesten tro morfo-sommerfuglene tilhørte en fantasiverden!

Reptiler i mørket

I jungelen er mange dyr mer aktive om natta enn om dagen. Å lyse etter insekter og andre dyr når det er mørkt, er derfor kjempegøy.

Og noen ganger dukker det opp dyr i mørket som man skvetter litt av å se.

En natt fikk vi for eksempel plutselig øye på en svært giftig slange. Den lå kveilet rundt en grein og slappet av, men den våknet til liv da vi lyste den rett i fleisen med lyktene våre.

Slange i mørket

SLANGER I JUNGELEN: En natt oppdaget Darwinekspedisjonenen farlig slange. Her tar de en nærmere titt på dyret med en lommelykt.

Foto: Darwinekspedisjonen

Da vi så slangen, rygget vi strakt noen meter tilbake. Giften til denne slangen er nemlig ingen spøk. Det er ikke spesielt mange leger i jungelen, så det er viktig å være forsiktig.

Slangen var tydeligvis ikke spesielt interessert i å bli lyst på. Etter en liten stund ålet den seg derfor videre inn i jungelen.

Å besøke en jungel er alltid spennende.

Kjetil L. Voje

GODT FORSØK: Kjetil leker Tarzan i jungelen og svinger seg i lianene mellom trærne.

Foto: Darwinekspedisjonen


Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober