Hopp til innhold

Kim Friele

Mangeårig homoaktivist Kim Friele var gjest i Stjerneklart mandag 24. august.

Karen-Christine Friele
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

HØR: Stjerneklart med Kim Friele

Karen-Christine Wilhelmsen, i dag bedre kjent som Kim Friele, ble født 27. mai 1935 i Bergen som datter av skipsreder Rasmus Johan Wilhelmsen og hans kone Ruth Adelheid Ada Johannesen. Hun vokste opp i Fana. Etter examen artium i 1954 studerte hun språk, blant annet ved University of Cambridge i Storbritannia. I 1958 fikk hun jobb som sekretær i Opplysningskontoret for forsikring i Oslo. Denne jobben hadde hun i 13 år. Da hun var 24 år, giftet hun seg med barndomsvennen og kjæresten gjennom flere år, advokat Ole Friele jr. Men snart oppdaget hun at hun var lesbisk, og det ble skilsmisse etter 1 år.

Hun kom etter hvert i kontakt med Det norske forbund av 1948, homo-organisasjonen som den gang var svært lukket. I 1966 ble hun leder for organisasjonen, et verv hun hadde i 5 år før hun ble ansatt som generalsekretær, en jobb hun hadde i 18 år. Hun var blant de første i landet som sto åpent fram som homofil under eget navn, og hun fikk hedersbetegnelsen ”seksualpolitikkens gneldrebikkje”.

Hennes aktivistarbeid førte blant annet til at straffelovens paragraf 213, som kriminaliserte homoseksuelle handlinger mellom menn, ble opphevet i 1972, at homofili ble strøket som psykiatrisk diagnose i 1978 og at straffelovens paragrafer mot rasisme i 1981 ble utvidet til også å gjelde diskriminering for seksuell legning. Friele har skrevet en rekke bøker omkring temaet homofili, den første kom i 1972, nettopp med tittelen ”Homofili”. Da hun sluttet som generalsekretær i 1989, flyttet hun til Haugastøl, samtidig som hun ble statsstipendiat.

I 1977 møtte Kim Friele rektor ved Trosterud skole, Wenche Bryn Lowzow, da hun skulle intervjue henne i forbindelse med at Lowzow stilte som Høyres kandidat til stortingsvalget. Det ble kjærlighet ved første blikk, selv om de politiske standpunktene var svært forskjellige. Og da Norge vedtok partnerskapsloven i 1993, var Friele og Lowzow blant de første som inngikk lovlig registrert partnerskap her i landet, den 6. august 1993.

I 1978 fikk Kim Friele Fritt Ord-prisen for sin innsats for å skape forståelse for de homofiles situasjon, en pris hun truet med å levere tilbake da Nina Karin Monsen fikk den samme prisen tidligere i år for sine meninger i stikk motsatt retning. I 1999 fikk Friele Humanistprisen. Året etter ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden, og i 2005 ble hun nr 4 i kåringen av Århundrets nordmann etter kong Olav, Einar Gerhardsen og Erik Bye. Det betyr i praksis at hun er århundrets norske kvinne! Samme år ble det reist en byste av henne på Rådhusplassen i Oslo, senere flyttet til Deichmannske Bibliotek. I fjor ble hun æresmedlem i Det norske Arbeiderparti etter 40 års medlemsskap.

Kim Friele bor nå på Geilo sammen med sin partner Wenche Lowzow.

Stjerneklart med Kim Friele, NRK P1, mandag 24. august kl 22.05

Kulturstrøm

  • Buing under Israels øving til ESC-semifinale

    Da Israel øvde i Malmö onsdag kveld ble det buet fra salen. Ifølge opptak NRK har hørt og Aftonbladet. Den svenske avisen skriver også at sikkerhetsvakter stod langs trappen opp til scenen da den israelske artisten Eden Golan stod på scenen under generalprøven. Når den andre semifinalen går av stabelen torsdag sensurerer EBU lyden ut på lufta.

  • Får støtte frå pappa

    Den svenske artisten Eric Saade markerte støtte for Palestina under eit Eurovision-arrangement tysdag.

    No får han støtte frå pappa Walid Saade, melder Expressen.

    – Vi viser at vi finst og at det som pågår ikkje får skje, seier han til avisa.

    Besteforeldra til Eric Saade flykta frå Palestina til Libanon i 1948.

    Sweden Eurovision Song Contest Semi-Final
    Foto: Martin Meissner / AP
  • Regjeringen gir en million kroner til Rørosmartnan

    – Rørosregionen er en viktig region for Norge. En investering i kvalitet for investering for Rørosmartnan gir et godt bidrag. Sammen med det lokale næringslivet vil regjeringen bidra til at kulturhistorien og tradisjonene blir sikret på Røros og bevilge 1.000.000 kroner til Rørosmartnan, sier Jonas Gahr Støre.

    Støre var i vinter på besøk på Røros og åpnet arrangementet som første statsminister. Bidraget kommer I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som legges fram 14. mai.

    – Dette er en merkedag for oss på Røros, og et viktig signal om at Rørosregionen er viktig også for hele Norge, sier ordfører Isak Veierud Busch (A).

    Støre på Rørosmartnan
    Foto: Statsministerens kontor