Jobbet i 14 år med Monolitten. Nå vil flere at de skal få minnesmerke.

3. juli kunne NRK fortelle historien om de tre steinhoggerne som hjalp Gustav Vigeland med å hogge ut Monolitten.

De brukte 14 år av livene sine på å bygge Vigelands store mesterverk. Alle tre fikk helseproblemer trolig av støvet fra granitten.

Men navnene deres er ikke å se i Frognerparken.

NRK har fått mange henvendelser fra folk som nå etterspør et minnesmerke.

En av dem er Lone Kjær, barnebarnet til en av de skjulte steinhuggerne.

– At det er kunstneren, hjernen bak, som skal få hovedæren, det synes jeg. Men det er på sin plass at steinhuggerne og smijernsarbeiderne også kommer med, sier hun.

Hvorfor det?

– Fordi det er faktisk et stort arbeid. Mange år ligger bak, de har viet livet sitt og helsa si til dette.

– Ikke riktig at den står der

Investorene, derimot, har fått navnene sine på en bauta ved inngangen til parken.

Der står også en statue av Vigeland selv, med hammer og meisel i hånd.

Det mener Kjær er misvisende.

– Jeg synes ikke at det er riktig at den står der. Jeg synes ikke den skulle stått der i det hele tatt, sier hun.

– De utfører yrket sitt

Guri Skuggen er kurator på Vigelandmuseet. Hun understreker at det er Vigeland som skapte Monolitten.

– Steinhuggernes oppgave var å kopiere fra gipsmodellen over til steinen. Det var håndverk. Sånn sett har de ikke skapt Monolitten, men de har helt klart vært viktige, sier hun.

– Alle som jobbet for Vigeland, og de som jobber for andre kunstnere, får betalt for jobben de gjør. De utfører yrket sitt.

Uvanlig å kreditere arbeiderne

Lone Kjær synes likevel det er rart at steinhuggerne ikke er nevnt i parken.

– Også i vår tid, hvor vi har blitt flinkere til å få frem fotfolket, sier hun.

Men ifølge Skuggen er det fremdeles ikke normen å kreditere «fotfolket».

Hun trekker fram «The Mother», Tracey Emins store skulptur som nylig ble satt opp foran Munchmuseet.

Det krevde arbeidere til å støpe bronsen, sveise den sammen og plassere statuen.

– Deres navn blir ikke nevnt. Der er det Tracey Emin som blir nevnt. Så kan man diskutere om det er riktig, men det er ikke vanlig at man trekker frem håndverkere på den måten, sier Skuggen.

Ikke beste måten å hedre dem på

Kuratoren sier at museet har lite informasjon om alle de som arbeidet for Vigeland.

Derfor tror hun det blir vanskelig å lage en minneplakett.

– Jeg er ikke sikker på om det er den beste måten å hedre de som jobbet for Vigeland på, sier hun.

Ifølge Skuggen vil Vigelandmuseet heller bli bedre på å formidle historier om arbeiderne på nett og med utstillingsprosjekter.

Kommer dere til å vurdere en slik minneplakett?

– I tilfelle så må vi gjøre mer forskning først, så vi får en komplett oversikt over hvem som jobbet for Vigeland. Men jeg tenker at det kanskje kunne vært noe.