Nå har Nesbø skjønt Shakespeares storhet

NRK møter forfatteren på kaffebar i Ullevålsveien i Oslo for å snakke om prosjektet som har tatt fire år:

Skrive ny krim basert på et allerede gjennomtolket Shakespeare-stykke.

Var det virkelig mulig å tolke mer ut av «Macbeth»? Helt klart, ja, ifølge Nesbø. Men det har ikke vært enkelt, og forfatteren var skeptisk da ideen kom på bordet. Det er vanligvis helt nødvendig for ham at han jobber med en idé som er hans egen.

– Det er for å i det hele tatt ha energien når jeg skal inn i prosessen videre. Og halve moroa med å skrive er å få den ideen og utvikle den helt fra bånn av, sier Jo Nesbø.

Ikke kjente han stort til Shakespeare heller. Ikke noe mer enn det man lærer på skolen. Og det var ikke så mye.

• ANMELDELSE: «Så har Jo Nesbø levert sin versjon av William Shakespeares maktspilldrama «Macbeth». Boken er lang – for lang. Det er allikevel langt på vei den eneste seriøse innvendingen jeg har å bringe til torgs.» Les hele anmeldelsen her.

Det er forlaget Hogarth som står bak prosjektet, som er en hyllest til Shakespeare der kjente forfattere skriver romaner basert på klassiske verker.

– Jeg er vokst opp på 1960- og 70-tallet og kan min Henrik Ibsen – men jeg kan ikke min William Shakespeare, sier Nesbø dønn ærlig.

– Jeg hadde gjort et forsøk en eller annen gang i min tidlige ungdom på å lese Shakespeare. Jeg tror jeg skjønte to setninger på de to første sidene, eller noe sånt.

Shakespeare-prosjektet var helt i startfasen da Nesbø ble invitert til å delta, og han fikk velge fritt blant Shakespeares mange mesterverk.

Hans første møte med «Macbeth» var igjennom filmen «Macbeth» fra 1971, av Roman Polanski. Jo Nesbø bestemte seg: Han ville også lage en versjon.

Storheten ligger i det «odde»

Det som fascinerer forfatteren mest med akkurat dette stykket er at det er en fortelling som ikke føles helt perfekt.

– Det er ikke sånn at alt går opp. Det føles ikke som om alt har sin naturlige plass.

– Men det er kanskje akkurat det som fascinerer – om det er skjønnhet innenfor film, litteratur eller musikk – den der litt odde tingen. Det som skjærer litt i øyet, som skurrer i øret. Samtidig som det er så flott, gripende og forferdelig.

Nesbø jobbet mye med å forsøke å finne ut av hva det var som skurret.

– Jeg hadde en følelse av at jeg ikke skjønte det, eller at det var noe jeg ikke klarte å trenge gjennom. En eller annen beskjed som jeg ikke oppfattet.

Han ribbet fortellingen for all poesien til Shakespeare. Han satt igjen med karakterene og handlingen.

– Jeg trodde at jeg kanskje ville finne ut hvor det er det haltet, forklarer Nesbø.

Det fant han egentlig aldri ut, tenker han høyt.

Det han i stedet fant ut, var at hvis han prøvde å endre på noe i stykket, ble det følgefeil utover i historien.

– Det er en grunn til at «Macbeth» er en klassiker. Den halter, men den halter på riktig måte.

Forfatteren sier han har holdt seg (ganske) strengt til stykket.

«Macbeth» er et av Shakespeares korteste stykker, men Nesbøs bok er på nær 600 sider. Han har med andre ord tatt seg friheter til å bygge ut historien. Ting som er mer antydet i stykket er utviklet videre av Jo Nesbø.

– For eksempel at Lady Macbeht antyder i en setning at det kan ha vært et barn der på et eller annet tidspunkt, som hun har valgt å ta livet av. Det er selvfølgelig en historie som jeg har utviklet, og hvor jeg har tenkt og diktet videre.

Selv om dramaet er et av de blodigste Shakespeare-stykkene, mener Nesbø at det dreier seg mye om kjærlighet.

Lady Macbeth og Macbeth forblir kjærester og elskere, selv om det blir svært blodig og dramatisk flere steder i historien.