Hopp til innhold

Japanerne kommer!

– Aldri før har så mange japanske bøker kommet ut på norsk samtidig, sier oversetter Magne Tørring. Er du nysgjerrig på japansk samtidslitteratur, kan du glede deg til bokvåren.

Japansk litteratur

Japansk litteratur er i vinden. En rekke japanske forfattere får nå sine bøker utgitt på norsk.

Foto: Illustratør Linda Skare

Mange norske lesere har de siste årene blitt kjent med japansk litteratur gjennom bøkene til den populære forfatteren Haruki Murakami.

Denne våren kommer det en rekke nye bøker på norsk skrevet av japanske samtidsforfattere som har markert seg på hver sin måte i landets litterære landskap.

Prøver å finne «den nye Murakami»

Magne Tørring

Oversetter Magne Tørring.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

– Jeg har fått spørsmål fra forlag som gjerne vil finne «den nye Murakami». Det jeg tror de mener, er at de vil finne en forfatter som kan fornye litteraturen på samme måte som Murakami gjorde, noen som får leserne til å se litteraturen og virkeligheten på en annen måte, sier oversetter Magne Tørring.

– Murakami har vekket nysgjerrigheten for japansk litteratur. Han illustrerer en japansk innfallsvinkel til hvordan man skal forholde seg til det gjennomteknologifiserte hyperkapitalistiske samfunnet vi lever i. Den typen virkelighet som figurene hans begever seg i minner litt om vår virkelighet i Vesten, men alt settes veldig på spissen.

Tørring har oversatt to av de nye bøkene som kommer på norsk i vår: Mieko Kawakamis Pupper og egg og Tetsushi Suwas En hinsides mann.

Han leser mye av det som utgis av skjønnlitteratur på japansk, og sier at mange forfattere skriver om mennesker som lever på siden av samfunnet.

– Det er en gruppe økonomiske outsidere som har vokst i Japan siden 1990-tallet, og mange av bøkene reflekterer indirekte en brutalisering av arbeidsmarkedet.

– Det som er interessant er at japanske forfattere bruker den økonomiske situasjonen og de vanskelige forholdene i arbeidslivet for å spisse menneskelige problemstillinger som har med identitet, relasjoner og isolasjon å gjøre, forklarer han.

Dette ser man for eksempel hos Hitomi Kanehara, forfatteren bak Slanger, Piercing (gitt ut i Norge i 2006), men kanskje enda tydeligere hos Mieko Kawakami. Det er også med på å danne bakgrunnsteppet for det Tørring kaller Tetsushi Suwas «lille opprør mot normaliteten».

– Skriver om kroppen på en befriende og forfriskende måte

Både Suwa og Kawakami tilhører en ny generasjon japanske forfattere.

– Suwa har en humoristisk måte å tilnærme seg den kvelende normaliteten som omgir oss på alle kanter. Hans skrudde humor og måten han leker med språket og utforsker det eksentriske på, er helt unike, sier Tørring.

Kawakami var rockeartist før hun ble forfatter. Etter at hun vant den japanske debutantprisen Akutagawa, kunne man se plakater med ansiktet hennes overalt, forteller oversetteren.

– Hun er så fotogen at mange nok først lurte på om hun virkelig kunne skrive, men hun har vist seg som en veldig sikker forfatter med en tydelig stemme, fortsetter han.

Tørring mener at den unge forfatteren skriver om kvinner og kvinners forhold til kropp og identitet på en måte som han sjelden ser i vestlig litteratur.

– Hun klarer å skrive om disse temaene uten å bli polemisk, og teksten oppleves som et forsvar for eller angrep på noe. Dette er noe man kan se hos flere kvinnelige japanske forfattere: de skriver om kropp som noe veldig hverdagslig, på en måte jeg synes er befriende og forfriskende.

– En spennende tid

Banana Yoshimoto

Forfatter Banana Yoshimoto valgte å ta forfatternavnet Banana fordi hun er svært glad i bananblomster.

Foto: Fumiya Sawa / Pressebilde

To andre kvinnelige forfattere fra Japan får nå bøkene sine oversatt til norsk: Banana Yoshimoto og Hiromi Itō.

Yoshimoto er en av Japans mestselgende forfattere. Hennes roman Innsjøen kommer ut i april, oversatt av Anne Lande Peters. Boken handler om og fortelles av den ensomme 30-åringen Chihiro, som nettopp har flyttet til Tokyo etter å ha mistet sin mor.

Poeten Hiromi Itō er også en kjent samtidspoet i Japan og har mottatt en rekke priser. I fjor gjestet hun poesifestivalen i Oslo og i 2010 ble et utvalg av hennes dikt trykket i Gunnar Wærness' og Pedro Carmona-Alvarez' antologi Verden finnes ikke på kartet.

Nå jobber Wærness' forlag Den grønne malen med å oversette flere av

Takashi Hiraides Til valnøttens...
Foto: Oktober

Itōs dikt. Utgivelsen har ikke fått tittel enda, men kommer etter planen sent i høst eller neste vår.

En annen poet fra Japan, Takashi Hiraide, kommer på norsk i april. Hiraide er født i 1950 og jobber som professor i poetikk og kunstteori ved Tama Art University i Tokyo. Hans Til valnøttens gjenstridige utholdenhet fra 1982 kommer ut i Oktober forlags gjendiktningsserie og er oversatt av Ika Kaminka.

Å bli utvisket og så kjenne lykksaligheten over å være til stede. Å bli knust og så, pulverisert, bade frydefullt i lyset for første gang. Vannet slår inn over levningene som knitrer seg fra vettet i en brann på frysepunktet; krystalliseringskraft går over i destruksjonskraft; destruksjonskraft går over i febrilske vingeslag fra det som er destruert; nå kastes det tilbake i den malstrømmen jeg nettopp var gjennom.

Takashi Hiraide / Til valnøttens gjenstridige utholdenhet (Oktober 2013)

Magne Tørring mener at norske lesere nå får en fin mulighet til å stifte bekjentskap med nye og spennende litterære stemmer fra Japan.

– Utvalget av japansk litteratur på norsk har vært ganske begrenset og tildels tilfeldig. Nå merker jeg at det er større interesse fra forlagene, og det har helt sikkert noe med Murakami å gjøre, sier oversetteren.

– Aldri før har så mange japanske bøker kommet ut på norsk samtidig, så det er en spennende tid for alle som er interessert i litteratur!

Mens vi venter på vårens bøker

Reiko Abe Auestad er professor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk på Universitetet i Oslo. Vi har bedt henne om å anbefale tre japanske romaner i oversettelse, som du kan lese mens du venter på vårens nye oversettelser.

Kokoro
Foto: Solum forlag

Kokoro av Soseki Natsume (1914): Natsume er fortsatt en av Japans mest leste forfattere. Kokoro handler om det nære vennskapet mellom hovedpersonen, som er en ung student, og hans læremester Sensei.

– Det finnes to forskjellige utgaver av denne boken på engelsk, en fra1957 og en fra 2010, pluss en norsk oversettelse av Ika Kaminka fra 2004, som anbefales, sier Auestad.

The Silent Cry by Kenzaburo Oe

The Silent Cry av Kenzaburo Oe (1967): Oe debuterte i 1958 med en novellesamling. Hans første roman, Memushiri kouchi (Plukk spirene, skyt barna), kom samme år. I 1994 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur.

The Silent Cry forteller historien om Mitsu, som er far til et hjerneskadet barn, og Mitsus bror, studentopprøreren Takashi. Boken ble oversatt til norsk i 1996 med tittelen Tid for fotball.

– Noen mener at denne boken er tung, men den gir et godt og interessant innblikk i den historiske og politiske situasjonen i Japan sent på 1960-tallet, sier professoren.

Grotesque by Natsuo Kirino
Foto: Vintage

Grotesque

av Natsuo Kirino (2003): I krimromanen Grotesque blir den navnløse fortellerens søster og en av hennes gamle skolekamerater drept. Boken ble oversatt til engelsk i 2007.

Grotesque gir god innsikt i kjønnsrollemønstre i dagens Japan, forklarer Auestad, og understreker at hun ikke nevner noen av Murakamis bøker fordi hun regner med at mange allerede har lest dem.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober