NRK Meny
Normal

Vittig alvor om krig og pasjon

Stor dramatikk, tungt alvor og krigens vold er konstante elementer i denne italeinske romanen. Samtidig har Andrea Molesini klart å bygge inn en vittighet som preger teksten fra begynnelse til slutt.

Andrea Molesini

Forfatter Andreas Molesini.

Foto: forlaget

Sju-åtte mil nord for Venezia, oppover i høydedragene, ikke langt fra elven Piave, ligger den vesle landsbyen Refrontolo. Landsby var den i alle fall i 1917, da krigen for alvor hjemsøkte stedet – herskap og tjenere i Villa Spada inkludert: En ærverdig bestemor med fortid som matematiker, en bestefar som renner over av hjemmelagde visdomsord og sær livsvisdom og Maria – den vakre, sterke kvinnen som driver eiendommen. Vi har vår helt og forteller Paolo,17 år, ett igjen før også han kan kalles til fronten, den vakre Giulia, forvalteren, major Manca, som viser seg å være agent for den italienske etterretningen og den bistre kokka Teresa. Så har vi med noen.

Vellykket sjangerblanding

Molesiniomslag

«Ikke alle drittsekker kommer fra Wien» er en fortelling i det grenselandet der den veldokumenterte historiske romanen møter det tunge krigsdramaet og den vittig velformulerte underholdningsromanen samtidig. Et territorium det kan være risikabelt å begi seg ut i for en forfatter; resultatet kan komme til å peke ubestemt og sprikende i flere retninger, uten at leseren helt forstår hvor det hele skal. Eller, når forfatteren har format til det, kan leseren sitte igjen med en helstøpt og medrivende historie som har mer enn krig, kjærlighet, svik og lojalitet å fortelle om. Andrea Molesini har både formatet, fortellergleden og språket. Har leseren først kommet så langt at de første tyske troppene rykker inn i Refrontolo, begynner plyndringen og rekvirerer Villa Spada til hovedkvarter, er alt håp ute – det er bare å lese det hele ferdig.

Vittighet og klasse

Dramatikken er stor, alvoret og volden konstant til stede, i denne romanen. Like fullt har Molesini klart å bygge inn en vittighet som preger teksten fra begynnelse til slutt. Det har mye med forfatterens nokså ubarmhjertige omgang med tidens klasseforhold på italiensk landsbygd å gjøre, og med herskapenes og de tyske og østerrikske offiserenes oppheng i gode manerer. Omgangsformer som rommer mye ufrivillig komikk som Molesini ikke lar dem slippe unna med. Rikelige porsjoner italiensk machismo (hvis noe sånt finnes, og det gjør det vel) gjør veien enda kortere mellom anledningen til både humring og latter.

Lidenskap og livsglede

Samtidig hadde romanen ikke vært så tydelig italiensk uten ekte lidenskap. Den unge Paolos åpenbare livsglede, hans litt famlende haneben overfor den skjønne, men lunefulle Giulia, hans og evne til å nyte tilværelsen – også når eksekusjonspelotongen truer, er med å gi kraft og leserglede til Andrea Molesinis roman.

Perfekt tittel

Boken har en nær perfekt tittel. At «Ikke alle drittsekker kommer fra Wien» er mer enn en allmenn sannhet vi alle kan skrive under på etter at denne boken er lest.
Så skylder jeg å si at denne romanen er basert på virkelige hendelser og inspirert av Maria Spadas egne nedtegnelser. Noe som IKKE svekker inntrykket av denne romanen som Tommy Watz har oversatt fra italiensk.