Forestillinges åpningsnummer. Fra venstre: Lisa Stokke, Brede Bøe, Sven Nordin, Hilde Lyrån. (Foto: Arne D. Skalmeraas)
Av Rune Alstedt og Andreas Diesen / Tonje Skjervold
- Vi ankom til god gammeldags revystemning med korps utenfor til å sette oss i humør og var vel vitende om at vi skulle få den blanding av musikalsk show og revy som Dizzie showteater har stått for gjennom 15 år, innleder Andreas Diesen.
Musikk- og dialekt humor
- Den musikalske åpningen var helt passende for en forestilling som hadde bestemt seg for å leke med temaet ”Norge i hundre år”. Det var et musikk- sveip over landsdeler, med like deler musikk og dialekt – humor. Ensemblet var i storform og orkestret svingte, men det ble fort litt tamt! Forteller Rune Alstedt.
Ordspill i rett element
- I nummeret ”Nabokrangel” viser både forfatter Andreas Markusson og Sven Nordin at det er mye smålun suppe å koke på ordspill i riktig blanding og timing. Dessverre var dette fulgt av nummeret ”Oscar Braaten i nordnorsk ånd” som underholdt meg mindre. Og dét selv om Lisa Stokke har en flott nok stemme, opplyser Alstedt.
Heavy historie; her med Brede Bøe, Hilde Lyrån og Sven Nordin. (Foto: Arne D. Skalmeraas)
Festlig om historie
- Forfatter Peder Udnæs står for to av forestillingens herlige nummer: Et sveip over Norsk film- og tv- historie. Dette var morsomme og intelligente og nummer som gir ensemblet muligheter til å boble i godt samspill, forteller Diesen.
- Mens vi snakker om historie, fortsetter Alstedt. Sven Nordin gjør en fin oppsummering av Norske sportsreporteres miserer, godt fremhentet fra glemselen av Rune Dahl Bjørnsen og Nordin.
Fra nummeret ”Norsk Heavy – historie”, som ikke var fult så morsomt ifølge nitimens anmeldere. (Foto: Arne D. Skalmeraas)
Så som så
Som i de fleste revyer er det nummer som fungerer som fyllekalk. Skikkelig hummer og kanari, men altså ingen store nummer. Et slikt nummer er ”Norsk Heavy – historie”. For så vidt en god idé, men det ble mye ståk, og dermed stor ståhei for ingenting forklarer Alstedt.
- Nummeret ”Da var det kaldt da” er nok bare en blek skygge av en gammel Monty Python- kjenning, om enn omskrevet. Men man kan småhumre av den, ifølge Diesen.
Morsomt
- Et utrolig morsomt nummer er Brede Bøes ”Klokketro på folkekirken”, skrevet av Rune Dahl Bjørnsen. Denne figuren: en lettere animert klokker, har Brede gjort før, og han kan den til fingerspissene. Det er en stilstudie i bedugget oppførsel så her er det bare å gi seg over, humrer Diesen.
- En ting er også viktig å nevne! Hilde Lyrån har kanskje ikke det store solo glansnummer i dette showet, men hun glitrer som ektefødt revygjøgler når hun er på scenen, beretter Alstedt.
Brede Bøe og Hilde Lyran som kaffekanne.(Foto: Arne D. Skalmeraas)
Fine kostymer og koreografi!
- Skikkelig ros skal også kostymedesigner Ingrid Nylander ha! Hun kan alle revyknep, og kan også som i finalen, lage svært delikate antrekk. Og Tony Ferraz koreografi lar oss merke at minst tre av ensemblet har showrytme i blodet melder premiereløve Diesen.
Pilkast til slutt
- Men så var det blinken vår da Andreas, hvor setter du din pil? Spør Alstedt sin kompanjong:
- Forestillingen har det ene publikumsfrieriet etter det andre. Noen toppnummer har de også, men andre som trekker ned. Jeg gir en oppadstigende sjuer, men når det er sagt: Julebordspublikummet kan så absolutt trekke mot Dizzie også i år, mener premiereløve Diesen.
- Jeg er nok enklere å more, og høyner til åtte. Men det ene poenget kan man bare takke Brede Bøe for avslutter Alstedt.