Hva stemmer og hva stemmer ikke i suksess-serien «Chernobyl»?

HBO-serien «Chernobyl» er blitt en umiddelbar seersuksess, men hva er fakta og hva er fiksjon? NRK har undersøkt hva ekspertene sier.

Chernobyl

GRUSOM JOBB: I denne scenen fra serien «Chernobyl» vises det at mennesker fjernet radioaktivt materiale fra taket etter at robotene var ødelagt av strålingen.

Foto: HBO Nordic

HBO slapp tirsdag siste episode av miniserien «Chernobyl». Den topper nå IMDbs liste over seriene med høyest rating noensinne. Den slår «Breaking Bad», «Game of Thrones» og «The Wire».

Skremmende historietime som treffer i fremtidsangsten, skrev NRKs anmelder.

Dramaserien ligger tett opp mot det som faktisk skjedde da atomkraftverket i datidens Sovjetunionen eksploderte natt til 26. april 1986. Men noen dramaturgiske grep er gjort for å lage serien.

NRK har sett på hva som stemmer og hva som ikke stemmer i beskrivelsen av katastrofen.

Fra serien Chernobyl på HBO

BRANNMANN: Den unge brannmannen Vasily Ignatenko døde 14 dager etter ulykken.

Foto: HBO Nordic

Ung brannmann med gravid kone døde på sykehuset

Riktig.

Den nygifte brannmannen Vasily Ignatenko og hans kone Lyudmilla hadde planlagt å dra til Hviterussland på morgenen da eksplosjonen skjedde. Vasily måtte rykke ut til kraftverket klokka 01.30.

I serien lover han å vekke kona når han kommer hjem, men i arbeidet blir han så alvorlig stråleskadd at han fraktes rett til sykehuset.

Lyudmilla var gravid, men løy til radiologen for å få se mannen sin. Vasily døde 14 dager etter ulykken og ble begravet, som serien viser, i en sinkkiste. Historien har Lyudmilla selv fortalt til forfatteren av boka «Stemmer fra Tsjernobyl».

Lyudmilla fødte en baby, som døde etter fire timer.

I seriens siste episode står det at legene sa til Lyudmilla at hun ikke kunne få barn. Det viste seg ikke å stemme. Lyudmilla lever i dag sammen med sin sønn, opplyses det om i seriens siste episode.

I podkasten som følger serien sier manusforfatter Craig Mazin at handlingen i den andre episoden i stor grad følger det Lyudmila forteller til forfatteren i «Bønn fra Tsjernobyl».

– Jeg prøvde å gjenfortelle det så nøyaktig som mulig fordi historien er så rørende og vakker. Jeg trengte ikke gjøre noe for å forskjønne den. Jeg syntes historien hennes var den mest hjerteskjærende av alle jeg leste, sier Mazin.

Fra serien Chernobyl på HBO

MISTET MANN OG BARN: Barnet til enken Lyudmilla døde etter bare fire timer.

Foto: Liam Daniel / HBO Nordic

Baby tok opp strålingen

Feil.

Etter at Lyudmilla har mistet den nyfødte babyen, sies det at babyen inni magen absorberte all strålingen, og at den på den måten reddet morens liv.

– Det ble bare tull. Den tar ting litt for langt om effektene stråling har, men ellers er det mange gode scener og gode detaljer om hva som faktisk skjedde, sier atomfysiker Nils Bøhmer til NRK.

Han er forsknings- og utviklingsjef i Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND) – statlig etat for avvikling av nasjonale atomanlegg og håndtering av atomavfall.

Akutte skader

Overdrevet.

Bøhmer sier skadene som vises i serien er litt for voldsomme.

– Personer kan dø etter kort tid på grunn av skader på indre organer, men fremstillingen av synlige skader på huden er litt overdrevet. Man kan ikke se det så godt, sier han til NRK.

Les mer om følgene av Tsjernobyl-ulykken på Verdens helseorganisasjons sider

Hemmelighold førte til ulykken

Dagleg leiar Nils Bøhmer i Bellona saman med flytande russisk atomkraftverk

ATOMFYSIKER: Nils Bøhmer mener mye i serien er bra, men at de akutte stråleskadene er overdrevet.

Foto: Jon Bolstad / NRK

Riktig.

I seriens siste episode kommer det fram at Tsjernobyl hadde en nødknapp som operatøren trodde ville hindre ulykken.

Nils Bøhmer forklarer at hemmeligholdet var en vesentlig årsak til katastrofen.

– Litt av problemer på den tiden var at sovjetiske atomreaktorer per definisjon ikke kunne ha ulykker. Det man visste at kunne skje, det ble hemmeligholdt. Operatørene visste ikke at reaktoren i gitte situasjoner var helt ustabil og ustyrbar. Hadde de visst det, hadde ikke den ulykken skjedd som det skjedde, sier Bøhmer til NRK.

Selv om Russland i dag har reaktorer av samme type, er sannsynligheten for en slik katastrofe langt mindre, mener Bøhmer.

– Man har gjort omfattende tiltak teknisk og opplæringsmessig ved disse reaktorene. Man vet at ting kan gå galt, det trodde man ikke før, sier Bøhmer.

Fra tv-serien Chernobyl

TROVERDIG FREMSTILLING: Vitenskapelig etterforsker Valery Legasov, spilt av Jared Harris, forklarer i tv-serien hva som førte til ulykken.

Foto: HBO Nordic

Fremstillingen av hvordan ulykken skjedde

Både riktig og feil.

I den siste episoden forklarer forskerne hva som skjedde før eksplosjonen. Valery Legasov viser hvordan reaktoren fungerer med røde og blå plakater.

– Beskrivelsen av ulykkesforløpet var terningkast seks. Dette var imponerende, sier Bøhmer.

Men om det var slik Legasov fremstilte det i retten er mer tvilsomt.

I serien avslutter Legasov med en sterk tale i retten. «Hver løgn vi forteller pådra oss en gjeld til sannheten. Før eller senere blir denne gjelden betalt. Slik eksploderer en RBMK reaktorkjerne. Løgner.»

En slik fantastisk beskrivelse av det nøyaktige hendelsesforløpet i en strålende tale fant aldri sted i en sovjetdomstol, konkluderer Russland-ekspert Masha Gessen i The Newyorker.

Konfrontasjoner

Feil.

Masha Gessen skriver at seriens alvorligste overdrivelse er konfrontasjoner mellom vitenskapsfolk og ledere i kommunistpartiet. I episode to sier Ulyana Khomyuk (spilt av Emily Watson) til en apparatchik (ansatt i kommunistpartiet): «Jeg er atomfysiker. Før du ble partisekretær, jobbet du i en skofabrikk».

– Dette ville hun aldri ha sagt, skriver Gessen.

Partisekretæren svarer «Ja, jeg jobbet på en skofabrikk, og nå er jeg leder». Deretter tar han et glass vodka og skåler «Til verdens arbeidere».

– Det ville vært utenkelig å skåle med en som konfronterer ham på denne måten, mener Gessen, som mener det er for mange helter i serien.

Hun peker også på at det var et system av føyelige som tok snarveier som førte til ulykken, og ikke en tyrannisk leder som ønsket forfremmelse.

– Seerne inviteres til å tro at hvis det ikke hadde vært for Dyatlov (lederen), hadde de andre gjort det rette og hindret ulykken. Dette er en løgn, hevder Gessen.

Turister utenfor den innkapslede reaktoren i Tsjernobyl

REAKTOREN I DAG: Turister utenfor den innkapslede reaktoren i Tsjernobyl 2. juni 2019.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters

Dobbelt så mye stråling som Hiroshima

Usikkert.

Det sies i serien at Tsjernobyl-brannen avga dobbelt så mye radioaktivitet som Hiroshima-bomben hver time.

Nils Bøhmer mener det er umulig å sammenligne de to.

– Det blir som å sammenligne epler og pærer. I Hiroshima døde folk av trykkbølgen og branner. Men mengden uran er mye større i et atomkraftverk. Det kommer helt an på hva de måler i en slik sammenligning, sier Bøhmer.

Vraket roboter i opprydning – brukte mennesker i stedet

Riktig.

I en skremmende scene i episode fire blir menn brukt til å fjerne radioaktiv grafitt fra taket på atomkraftverket. Dette skjedde i virkeligheten. Hundre menn ble brukt til å fjerne 100 tonn radioaktivt materiale fra området.

På en konferanse i 1990 forklarte Juri Semiolenko at Sovjet hadde forsøkt å bruke fjernstyrte roboter i opprydningsarbeidet, men at de brøt sammen på grunn av strålingen, og at mennesker måtte ta over arbeidet, skriver Business Insider.

USA hadde tilgang til avanserte roboter som kunne blir brukt i opprydningen, men det spente forholdet mellom de to supermaktene, gjorde at USA aldri ble spurt.

Adam Higginbotham, forfatter av boken «Midnatt i Tsjernobyl» sier gjengivelsen av arbeidet på taket er så korrekt at det ser ut som en dokumentar.

Arbeiderne kunne bare være på taket 90 sekunder av ganger, og lederen sto med stoppeklokke for å passe på tiden.

Fra tv-serien Chernobyl på HBO

OPPDIKTET: Den sovjetiske atomfysikeren Ulana Khomyuk er oppdiktet, men dette opplyses det om på slutten av siste episode. Hun spilles av Emily Watson.

Foto: HBO Nordic

Kvinnelig fysiker overvåket opprydning

Oppdiktet.

En av seriens viktigste karakterer, den sovjetiske atomfysikeren Ulana Khomyuk er oppdiktet.

I teksten etter den siste episode avslører serieskaper Craig Mazin dette. Khomyuk er en sammensmelting av mange forskere som jobbet med opprydningen etter Tsjernobyl.

Det er heller ikke tilfeldig at hun er kvinne.

– Ett område der Sovjet faktisk var mer progressive enn resten av verden, var når det gjaldt medisin og forskning, der Sovjetunionen hadde en ganske stor prosentandel kvinner, sier Mazin til magasinet Variety.

Tsjernobyls vitenskapelige sjefetterforsker Valery Legasov er derimot en ekte person.

Som åpningsepisoden viser, leste Legasov inn et lydopptaker han forteller om sin rolle før han hengte seg i 1988.

Bjerketrær og blokker i Pripyat

ALBUM: Se bildene fra Pripyat, stedet der 50.000 mennesker bodde før Tsjernobyl-ulykken.

Foto: Kristian Elster / NRK

Spesialteam drepte kjæledyr

Riktig.

I episode fire får et tremannsteam i oppgave å drepe streifdyr som befinner seg i nærheten av reaktoren. Både husdyr og kjæledyr ble slaktet ned.

Rundt 36 timer etter eksplosjonen ble befolkningen i Pripyat beordret til å evakuere stedet på 50 minutters varsel.

De samlet sammen eiendeler og styrtet til bussene som hadde kommet for å ta dem bort.

Ingen fikk lov til å ta med kjæledyrene sine.

Innbyggerne trodde de ville komme tilbake etter tre dager, men evakueringen viste seg å være permanent.

Dyrene som vandret rundt i den forlatte byen ble drept for å hindre radioaktiv spredning.

Den dag i dag lever rundt 300 hunder i evakueringssonen, men få lever forbi seks års alder på grunn av stråleforgiftning, skriver The Guardian.

I den avstengte sonen er det nå et yrende dyreliv. Blant dyrene som finnes inne i vernesonen er blant andre europeisk bison, ulv, gaupe, hjort, villsvin, elg og flere forskjellige ørneraser.

Store deler av Europa kunne blitt ubeboelig

Feil.

I episode to forklarer den kvinnelige atomfysikeren Ulana Khomyuk at en eksplosjon nummer to i atomkraftverket kan utrydde hele Kiev og deler av Minsk. Eksplosjonen vil medføre radioaktivitet i hele Øst-Europa, forklarer hun i serien.

Denne eksplosjonen ble unngått.

Atomkraftekspert Jan Haverkamp i Greenpeace sier til Business Insider at det er for mange hypoteser i dette scenarioet til å kalle muligheten for reell.

– De redder ikke verden. Situasjonen kunne skjedd dersom alt av corium hadde gått ned i grunnvannet. Men når corium smelter, skjer det veldig ujevnt. Påstanden om at en andre eksplosjon hadde vært på opp til 4 megatonn er en overdrivelse, sier Haverkamp.

Nils Bøhmer mener dette også er overdrevet. Men en fremstillingen av at folk på atomkraftverket fryktet dette, er troverdig, mener han.

EKTE OPPTAK: Her vises helikopteret som krasjet over Tsjernobyl.

Helikopter krasjet rett etter eksplosjonen

Delvis feil.

Helikopterulykken i episode to er ikke helt feil, men den skjedde på et senere tidspunkt, etter den første opprydningsfasen.

Manusforfatter Mazin har fortalt at det var en av få hendelser som måtte flyttes kronologisk.

– Jeg ville at folk skulle vite at dette var en av farene som pilotene sto overfor ved å fly over en åpen reaktor, sier Mazin til Men's Health.

Serien viser at helikopteret krasjer i en kran og faller til bakken. Denne ulykken finnes det også ekte filmopptak av.

Se traileren til tv-serien.

Kulturstrøm

  • Ungt teater uten skjermdistanse

    – Det står bra til med teater for ungdom i Norge, mener NRKs teaterkritiker. Hun tar for seg to forestillinger om tabu, selvbilde og kvinnelig seksualitet som tar ungt publikum på alvor. Den ene i et nøkternt scenebilde med kun en avkledd skuespiller på scenen, «Dritt/La Merda» (bildet). Den andre i en overdådig scenografi der det ikke blir spart på noe som kunne ha referanser til romantikk, intimitet og sex, «Bare en våt munn». – Det er eksplisitt og avkledd, forestillinger som går rett inn i tematikk mange unge har en skjermdistanse til, sier Karen Frøsland Nystøyl. Hør anmeldelsene fra Heddadagene i Studio 2.

    Helga Guren i Dritt / La Merda
    Foto: Heddadagene/Rogaland Teater
  • Første indianer som nasjonalpoet

    Joy Harjo er USAs nye nasjonalpoet, og er den første fra den nordamerikanske urbefolkningen som har fått tittelen, skriver New York Times. – Harjo’s arbeid forener oss kraftfullt med jorda og den spirituelle verdenen med direkte, oppfinnsom lyrikk som hjelper oss å se hvem vi er nytt, sier Carla Hayden, kongressens bibliotekar som utpeker USAs «Poet Laureate».

    Joy Harjo ny amerikansk nasjonalpoet
    Foto: Shawn Miller / AP