Hva er greia med Solveig for tida?

I «Peer Gynt» spiller Solveig-karakteren en sentral, men liten rolle. Hun venter hele livet på at Peer Gynt skal komme tilbake til henne, mens han er ute i verden på eventyr.

På åpningsforestillingen til Festspillene i Bergen i år satte Calixto Bieito opp «Venter», en «Peer Gynt»-inspirert forestilling med Solveig i hovedrollen, etter en tekst av Karl Ove Knausgård. Gine Cornelia Pedersen utga i 2015 en roman basert på Ibsens «Peer Gynt», også den fortalt fra Solveigs perspektiv.

Tendens i tiden

Skuespiller og dramatiker Rolf Kristian Larsen er aktuell med enda et stykke om den samme karakteren fra det samme Ibsen-stykket. Forestillingen «Solveig» åpnet Dramatikkfestivalen i Oslo 13. juni.

Selv om det ikke er en forbindelse mellom de forskjellige prosjektene, ser Larsen en tendens i tiden.

– Når man er en del av en tid, så er det gjerne sånn at ideer kommer flere steder: Det var ikke ett band som oppfant rocken, for eksempel. På samme måte tror jeg det nå har kommet en større interesse for å se på kvinnerollene i dramatikken.

Idealet gjør motstand

Solveig er en svært idealisert kvinneskikkelse i originalstykket. Hun er også idealisert på en spesiell måte, som en passiv, uskyldig, dydig og naiv kvinne.

– I vårt stykke tenker Solveig at hun ikke har lyst til å sitte å vente, så hun reiser til USA for å bli musikalstjerne i stedet, sier Larsen.

– Hun møter flere mennesker, blant annet Henrik Ibsen, som prøver å få henne til å bli den han vil at hun skal bli, noe hun motsetter seg. Det er noen metalag her, og det er også en parallell til vår tid, hvor kvinnelige skuespillere kanskje ikke ønsker å spille den Solveig som Ibsen forestilte seg.

«Peer Gynt» kan leses som et varsko om farene ved ambisjon blindet for seg selv, ifølge Larsen. Dette varskoet innskrenker seg ifølge ham ikke lenger bare til menn.

– Grunnen til at «Peer Gynt» er aktuell den dag i dag, er at det er en moral der som fortsatt er gyldig. Selv om man bytter kjønn, gjelder likevel den samme moralen.

Hvorfor Solveig?

NRKs teaterkritiker Karen Frøsland Nystøyl har sett mange Peer Gynt-oppsetninger, og mener at man alltid kommer tilbake til Peer Gynt.

– Fascinasjonen vil jeg tro skyldes at det ved enden av alt sitter et godt menneske og venter på deg, en som har trodd, tålt, grått og ventet bare for din skyld. Nærmest som en kristusfigur som tar deg imot når du bare kommer hjem. En som hele tiden har elsket deg – vil vi ikke alle ha det? Kunne sparke fra oss, være gærne, forbryterske – og så komme til en åpen favn, sier hun.

Nystøyl har samtidig en tolkning av Solveig-fascinasjonen som bryter med det tradisjonelle bildet av henne som en gjennomføyelig person.

– Det som egentlig er det fascinerende med Solveig, er hvor radikal hun er i sin samtid. For før all denne Peer-ventingen velger hun å bryte med sin egen familie og satse alt på Peer. Det var ikke standard prosedyre på slutten av 1800-tallet. At hun forlater mor, far, søster og trygt hjem til fordel for Peer i en hytte i skogen, er rett og slett ganske selvstendig og tøft, sier Frøysland Nystøl.

Her kan du lese NRKs anmeldelse av «Venter» på Festspillene i Bergen.