Slanger hører til ordenen skjellkrypdyr (squamata) i klassen krypdyr (reptiler). Andre ordener i klassen er krokodiller og skilpadder.
Tigerpyton
Tigerpyton (Python molurus) er en kvelerslange. Den kan bli opp til sju meter lang og inntil tretti år gammel. Tigerpyton lever i Burma, Thailand og Vietnam.
Den sover om dagen og jakter om natten.
Hva spiser en tigerpyton?
En tigerpytonslange spiser fugler, små hjortedyr og andre mindre pattedyr. Tigepytoner jakter gjerne ved vannhull, hvor den stille smyger seg inn på byttet, hogger til og kveiler seg rundt det til byttet kveles og knuses. Tigerpytoner kan klare seg lenge uten mat, og i løpet av et år trenger den ikke å spise mer mat enn tilsvarende sin egen kroppsvekt. Det betyr at en slange på sju kilo, bare trenger sju kilo mat på et år. Hvis den skal bli stor og sterk, trenger den selvsagt mer.
Ingen slanger er planteetere. Alle trenger kjøtt for å overleve.
Død kanin til middag i dag! (Foto: NRK/Ingelin Røssland)
Noen rekorder
Den lengste slangen som noensinne er målt, var en 10m lang Nettpyton. Den eldste slangen var en førti år gammel Boa constrictor. De største slangene på Akvariet i Bergen kan bli rundt sju meter lange.
Verdens giftigste slange
Noen slanger har giftig bitt. Havslanger, taipaner, svart mamba og kongekobra regnes blant de giftigste. Kongekobraen er med sine opptill 5 m, den lengste giftslangen. Et bitt av en giftslange kan medføre død på få minutter.
Selv den norske hoggormen kan være farlig om man er allergisk mot giften. Slangene bruker hoggtennene for å sprøyte gift inn i byttet. Giften blir laget i kjertler inni kinnene. Når en slange angriper, blir giften presset gjennom et smalt rør og ut gjennom de dødlige hoggtennene.
Lukter og ser med tungen
De fleste dyrene lukter med nesen sin, men noen dyr, som for eksempel slangene, lukter også ved hjelp av tungen. Disse dyrene har noen spesielle luktdetektorer som kalles Jacobsons organ oppe i ganen. Når en slange har tungen ute henter den luktstoffer fra luften. Når den så trekker tungen inn og fører den over Jacobsons organ, finner den ut hva slags lukt det er. En slange på jakt kan bruke den kløftete tungen til å finne ut om byttet er på venstre eller høyre side, avhengig av hvilken side av tungen som fanger opp sterkest lukt. I gropene på snuten er det temperatursanser. Med disse kan slangene føle varmen av dyr i nærheten. Mange slanger "ser" bedre med lukte- og temperatursansene enn med øyet.
Ingen øyelokk
Slanger lukker aldri øynene. Grunnen til det, er at de ikke har øyelokk. Øynene blir beskyttet av et gjennomsiktig skjell.
Slanger har ikke øyelokk, og kan derfor ikke lukke øynene. (Foto: NRK/Ingelin Røssland)
Bytter hud
Slangehuden vokser ikke sammen med resten av kroppen, så når dyret blir større, blir huden for trang. Med noen måneders mellomrom skifter den det ytterste skjellaget, og under har den en fiks ferdig ny og passe stor hud!
Slanger i Norge
I Norge har vi 3 ekte slangearter: Hoggorm, buorm og slettsnok. Stålorm og firfirsler er egentlig øgler. Det er bare hoggormen som er giftig. Buormen er den vanligste slangen i Europa. Der en dyktig svømmer som jakter på fisk og frosker i skogselver i tillegg til å jakte mus på land.
For deg som vil vite enda mer om slanger:
Kilder:
”Dyr fra hele verden” av Susanna Davidson og Mike Unwin
”Dyreriket. Spørsmål, svar og fakta om natur og dyreliv” (Reptiler) av: Claire Llewelyn
”Aschehougs Dyreleksikon”
Takk for mat! (Foto: NRK/Ingelin Røssland)