Hundre år med julehefter

– Her er Hårek, Finnbeck og Fia, Billy, Mikke og Langbein, Stomperud… Til og med Pusur har hatt julehefte, sier Oskar Garnes, mens han blar i hyllene.

– Det er jo veldig mange nye utgaver her. De aller eldste har jeg i safen, sier samleren og smiler bredt.

NRK har fått bli med inn i det aller helligste - et stort lokale som er fylt opp med tegneserier. Og dette er visstnok bare en brøkdel av det han eier.

– Når du jakter på Fantomet, finner du gjerne også andre ting, forklarer han.

• LES OGSÅ: Kongelig romanse er blitt tegneserie

– Like aktuelt i dag

I disse dager er det hundre år siden det første juleheftet kom. Det begynte med en norsk versjon av amerikanske Knoll og Tott, som fremdeles er av de tre mest populære tegneseriene.

– Norge var en ung nasjon i 1911, da det første heftet kom. Alt som var norsk var viktig, og juleheftene var en viktig del av det, sier Haakon Isachsen til NRK.

Han har gått grundig til verks i boka «Juleheftenes historie», og mener historien ikke stopper der. Det vil bli minst hundre år til med julehefter.

NETT-TV: Julehefter 100 år (Saken fortsetter under videoen)

– Heftene er en tradisjon, på linje med fiken, dadler og nøtter. Julehefter skal man ha. Familiene har også gjerne tradisjoner rundt når det skal leses. Noen vil ikke lese før julaften, andre venter til etter at gavene har blitt delt ut. Det har gjort at juleheftene har blitt en integrert del av den norske julen, tror Isachsen.

Han mener at tegneseriene er minst like aktuelle som ved oppstarten. Det til tross for at mye har forandret seg.

– Det handler kanskje ikke så mye om livet på bygda lenger, men mer om bylivet. De nye seriene reflekterer samfunnet i dag. Vi kjenner oss igjen, rett og slett.

• LES OGSÅ: Rekordmange julehefter i butikkene
• LES OGSÅ: Stor rift om julehefta

Lager julestemning på sommeren

En av de som står for de moderne juleheftene, er serieskaper Lise Myhre. Og hun elsker det.

– Det er et høydepunkt i arbeidsåret, forteller Myhre til NRK.

Hver sommer trekker hun for gardinene og setter på julemusikk, for å komme i den rette stemningen. Det må til på grunn av trykketiden, forklarer hun.

I likhet med mange andre nordmenn - for julehefter er en særnorsk tradisjon - har kvinnen bak «Nemi» vokst opp med tegneseriehefter i julestrømpen hvert år.

At hun nå får være en del av andres juletradisjoner er derfor ekstra stas. Hun vil imidlertid ikke røpe hva årets julehefte handler om.

– Jeg lager historier som er tro mot Nemi og hennes univers. Så varierer det fra år til år. Det er julehistorier, men det er Nemi, forklarer Myhre.

– Utenkelig uten

For samler Arild Fjukstad er juleheftene viktig. Han må ha dem, og da helst de tradisjonelle. Det bærer hjemmesiden hans preg av.

– Jeg kan ikke tenke meg en jul uten, sier han og ler.

– Det er nostalgien som gjør at det blir slik. Dette er jo særnorske produkt med utrolig mange fine bilder. Tegner Jens A. Nilssens er i en særklasse her, mener Fjukstad.

Blant alt han kan velge i er det en favoritt.

– Jeg er veldig glad i Smørbukk. Han er typisk klumsete, men lander alltid med begge beina. Det er veldig fine historier, sier Fjukstad.