Bruce Willis er i farta igjen. Ikke for å redde verden. men for å redde uskyldige liv, lemmer, familie og søte små barn.
Det betyr at han strigråter og skyter seg gjennom hele filmen – snørr, tårer og blod flyter sammen med et svulstig soundtrack av den episke sorten…hvilket filmen ikke er.
Actiondrama
”Hostage” er et gissel actiondrama akkompagnert av eksplosjoner og mye spektakulær pyroteknikk.
Filmen åpner med et høylydt gisseldrama og en Bruce Willis med kledelig hår og skjegg. Han er gisselforhandleren som feilbedømmer situasjonen og mislykkes i å redde en mor og liten sønn.
Psykopatiske gisseltakere
Vi forlater ham hulkende over barnets lik og møter ham igjen som flintskallet politisjef i provinsen, plaget av anger og mareritt. Selvfølgelig dukker ikke bare én, men to nye gisselsituasjoner opp.
Psykopatiske ungdommer bryter seg inn i en rikmanns-villa og holder far, tenåringsdatter og sønn som gisler. En mystisk organisasjon gjør det riktig innfløkt både for Bruce og oss …
Mer skal ikke jeg røpe, men Bruce drives til dobbeltspill…
Tynges av alvoret
Bruce Willis besøkte Cannes i forbindelse "Hostage". (Foto: Scanpix)
Som helten fra ”Die Hard”-filmene var Bruce Willis frekk i kjeften og ganske morsom. I denne filmen tynges han av alvoret og forlanger at historien blir tatt alvorlig.
Det er ikke lett. Det meste er ganske overfladisk og lite spennende, til tross for at det kunne vært plass for mye psykologsk uhygge i spillet mellom gissel og overgriper. Teknisk er filmen ganske lekker i lys/skygge og stemninger. Med kjappe kutt litt a la MTV.
De fleste filmklisjeene er på plass – og Bruce Willis tar følelsene ut i ekte operastil. Vi må få med at filmen er franskmannen Florent Siris regidebut i Hollywood.