- Homohatet lever sterkt i sameland! Det sier journalisten Anna Anita Hivand, som opplevde homohetsen såpass sterk at hun i vinter flyttet fra Finnmark. I går fortalte hun sin historie på Riddu Riddu-festivalen i Kåfjord, og Hivand sier at hun ikke hadde andre valg enn å rømme fra sitt samiske miljø i Karasjok.
Anna Anita Hivand opplevde homohetsen såpass sterk at hun i vinter flyttet fra Finnmark. (Foto: Inger Elin Utsi)
- Det har vært en skrekkopplevelse for meg å stå frem som lesbisk samedame i voksen alder, og det er så pass vondt at jeg må dra bort i en periode. Så får vi se om tiden leger sårene, sier Hivand.
Hun har for første gang i sitt liv fått seg damekjæreste, og i en alder av 37 år, har hun nå stått frem med sin legning.
- Jeg undertrykte følelsene mine som ung, men nå tør jeg stå frem. Nå følger jeg hjertet mitt, sier hun.
Anna Anita Hivand mener at Sametinget har vært alt for opptatt av land, vann og paragrafer, og at det er alt for lite fokus på det menneskelige.
Hivand har selv vært homohater, og forteller at det har vært en lang prosess å erkjenne sin legning.
- Det betyr først og fremst kjærlighet mellom to personer, og har ingen ting med innovertiss eller utovertiss å gjøre.
- Minner om heksebrenning
Hivand trekker paraleller med homohetsen i år 2004 og nazi-tysklands holdninger til homofili.
- Man ønsket å fjerne problemet, og sendte dem i konsentrasjonsleir. Dette er som i middelalderen, der de slengte folk på bålet til heksebrenning, sier hun.
Anna Anita Hivand ønsker at folk tar opp dette problemet, og tenker seg om før de fordømmer folk med annen legning. Hun tror det kan ta lang tid, men ved å stå frem håper hun at folk kan være litt mer åpen rundt emnet.
- Jeg gjør det for dem som er i 20-årene, slik at de ikke skal undertrykke sine følelser. Jeg kan ikke la dette være, forteller Hivand.
Klikk på linken i medieboksen over for å høre reporter Bjørn Vang snakke med Anna Anita Hivand.
Norgesglasset NRK P1 15.07.04