Hva står likevel igjen av fortiden? Hvor finner vi spor av dem som har bodd i Lisboa gjennom tidene? Og hvordan ser sporene ut? I to programmer kan du nå bli med oss på jakt i Lisboas historie. Vår vandring i den portugisiske hovenstaden foregikk i oktober 2003.
Romernes fasiliteter
De tidligste sporene vi fant, var restene av et romersk teater på vei opp mot borgen Castelo di Sao Jorge. Da romerne ankom rundt 200 f.Kr. bygget de helt sikkert også veddeløpsbane og bad, gode veier, broer og templer. Med andre ord: det som gjorde livet verd å leve. Språket fikk også portugiserne fra romerne.
Maurisk påvirkning
Etterat vandaler, vestgotere, vikinger og andre horder nordfra hadde herjet etter 400-tallet, inntok maurerne den iberiske halvøya. De kom fra Nord-Afrika via Gibraltar, og tok mangt med seg fra sin islamske kultur. Husvegger med sin berømte keramiske fliser stammer fra dem. Måten å anlegge kronglete gater og smau som i den gamle bydelen Alfama. Dit bør man absolutt legge turen for å få med både folkeliv, fliselagte hus og et måltid rimelig mat.
Utsikt fra Castelo de São Jorge med Praca do Comércio til venstre mot sjøen. Foto: Nina Skurtveit, NRK.
Castelo di São Jorge
kneiser middelaldersk øverst i den gamle bydelen og bærer minner om dem alle. Ikke minst var her blodige kamper mellom kristne og muslimer på 1100-tallet. På denne tiden fikk Portugal sin første konge, Alfonso 1., og maurerne ble endelig fordrevet i 1249. Idag er borgen et yndet turistmål med utsikt Lisboa i alle retninger, både det gamle og det nye.
Nyklassisismens kvadratur
Praca do Comércio i nyklassisisme med triumfbuen. Foto: IPPAR, Lisboa.
Herfra ser vi også til plassen Praca do Comércio som ble anlagt av byarkitekten Pombal etterat jordskjelvet ødela alt, også palassene som hadde ligget her fra 1500-tallet. Plassen er i ren nyklassisistisk stil med søyler og arkader. Tyve år senere kom også rytterstatuen med Kong José midt på plassen. Triumfbuen med mektige skulpturer mot nord markerer inngangen til hovedgaten Rua Augusta. I et av hjørnene på plassen ble kong Carlos og sønnen Luís Felipe skutt i 1908. Republikken ble proklamert i 1910, men først etter diktatoren Antonio Salazars fall i 1974 ble Portugal igjen åpnet mot verden. Slik det hadde vært i den tiden de behersket sjøveiene og erobret kolonier og ufattelige rikdommer.
São Roque viser overfloden
Kirken er opprinnelig i streng renessanse, men overlesset med barokke elementer. I takene ser vi kupler som illusjonsmalerier, og et av sidekapellene er overøst med gull, marmor, edelstener og utsmykning i edelt materiale. Kapellet som var ferdig kort tid før jordskjelvet i 1755 viser i all sin overdådige prakt den rikdom som hersket i Portugal etter erobringen av de amerikanske koloniene.
Romansk og gotisk
arkitektur passerer vi i domkirken Sé og i kirkeruinene i karmelitterkklosteret ved Largo do Carmo. Der finner vi også det arkeologiske muséet. Begge steder er minnene fra jordskjelvet synlig. Det skrellet vekk den barokke innredningen i katedralen Sé som nå gjenstår i sin romanske nakenhet. Og i karmelitterkirken peker de gotiske buene mot den åpne himmelen. Jordskjelvet tok resten.
Den romanske domkirken Sé har minner også om en middelalderborg. Foto: IPPAR, Lisboa.
Etter jordskjelvet står bare de gotiske buene igjen av kamelitternes klosterkirke. Foto: Nina Skurtveit, NRK.
Sangerinnen Mariza
følger oss gjennom programmene med sin melankolske fado, sangene som skal ha sine røtter fra brasilianske slaver. I Lisboa blir den sunget slik den skal: av sortkledte kvinner akkompagnert av to-tre gitarer og en fiolin.
Sendetider
NRK P2 i to ulike programmer - tirsdag 20. og tirsdag 27. januar 2004 kl 2030 med repriser tordag kl 1900 og lørdag kl 1730.
Tirsdag 3. februar går Kunstreisen til det moderne Calouste Gulbenkian Museum i Lisboa der vi ser på portugisisk billedkunst.