Vi mennesker har alltid vært fascinert av hester. Og det er ikke så rart. Vi snakker om et av de mest intelligente dyr som finnes og som samtidig er lett å temme.
Den aller første hesten - urhesten Eohippus - var på størrelse med en hund. Den var bare var 30-40 cm høy og levde for 55 millioner år siden i skogkledde områder i Europa og Asia. Eohippus hadde et kort, butt hode og hadde fire tær på frambeina og tre tær på bakbeina.
Hesten har utviklet seg mye i løpet av 55 millioner år. For omlag 5 millioner år siden kom den første hesten med bare en tå på gress-slettene i Nord-Amerika. Den var omlag like stor som dagens hest.
Hester, sebraer og esler
Det er tre hovedarter hestedyr. I tillegg til det vi kaller hest, er også sebra og esel hestedyr, Equidae.
Sebra - hest i pyjamas....(Foto: NTB)
Eselet vart temmet tidligere enn hesten og er utbredt som ride- og kløvdyr i Asia, Afrika og Sør-Europa. Sebraen er vanskelig å temme.
I dag er det fleste hestene tamme. De siste villhestene i Europa holdt til på de russiske steppene til siste halvdel av 1800-tallet. I Norge har vi hatt tamhester fra yngre steinalder og bronsealder.
Det har også utviklet seg blandingsarter mellom hest og esel. Muldyr er avlet fram fra eselhingst og hestehoppe, mens mulesel avles fra eselhoppe og hestehingst.
Kaldblods og varmblods
Vi deler ofte hestene inn i to hovedtyper:
-Kaldblodshester
-Varmblodshester
KALDBLODSHESTENE
er kortbeinte og kraftige. De er rolige og sindige, sterke og utholdende og brukes mest som arbeids- og kløvhester. Men de kan også være gode ridehester, særlig for klatring i ulendt terreng. Dølahest og fjording er kaldblodshester.
At de heter kaldblodshest har ingenting med temperaturen på blodet å gjøre.
VARMBLODSHESTENE
er slankere og raskere enn kaldblodshester. De har lange bein og lett kroppsbygning. De er mer livlige og temperamentsfulle enn kaldblodshester og brukes mest som ride- og konkurransehester.
Både araberhester og fullblodshester er varmblodshester. Fullblodshester brukes til veddeløp, og araberhestene brukes mest som ridehester og for langdistanseløp.
Hesteraser i Norge
I 1949 var det nesten 200 000 hester i Norge. Men etter hvert overtok traktoren det meste av gårdsarbeidet og i 1989 var det bare 17 000 hester igjen. De siste årene er det blitt stadig med populært med hest som ridedyr og til hestesport, og antallet hester har økt til omlag 29 000.
Dølahest
Det er tre nasjonale norske hesteraser:
DØLAHEST
Dølahesten er den største hesterasen i Norge. Dølahesten er en allsidig hest, som med sitt gode lynne og behagelige vesen kan brukes til det meste, alt fra arbeidskjøring i skog og jordbruk, til riding og kjøring så vel i fritid som til konkurransebruk.
FJORDHEST
Fjordhest (Foto: Scanpix)
Fjordhesten var den vanlige hesten på Vestlandet. Fjordhesten har godt lynne, er utholdende og god til å ta seg fram i terrenget.
Mange har fjordingen som ridehest og den er også godt egnet som terapihest.
NORDLANDSHEST
Nordlandshesten er en liten hest som kommer fra Nord-Norge. Den blir også kalt lyngshest
Nordlandshest
(fra Lyngen i Troms). Nordlandshesten får tykk vinterpels og kan godt stå ute hele vinteren.
På 1960-tallet var denne hesterasen utrydningstruet, men organisert avl har berget den. I dag er den en stadig mer populær hest til turridning og til frakt.
I tillegg til disse tre norske hestene er islandshesten mye brukt i Norge. De første islandshestene kom til Norge med båt fra Island i 1959, og nå er det flere tusen islandshester her i landet.
Det er også mange ponnier i Norge, først og fremst Shetlandsponni som er verdens minste hesterase med en mankehøyde på 90-100 cm.
Gangarter
Du har sikkert lagt merke til hester har flere måter å bevege seg på. Det dreier seg om fem ulike gangarter, der de vanligste er skritt, trav og galopp.
SKRITT
En firtakters gangart der hesten har kontakt med underlaget hele tiden. Beinas rekkefølge i skritt er: Venstre bak, venstre framme, høyre bak og høyre framme.
TRAV
En totakters gangart med der to bein beveger seg samtidig slik: Høyre bakbein og venstre forbein samtidig, og venstre bakbein og høyre forbein samtidig. Mellom hver beinflytting svever hesten i lufta et øyeblikk.
Trav. Rite on Line og kusk Atle Hamre (Foto: Norsk Rikstoto/SCANPIX)
GALOPP
En rask tretakters gangart (ga-de-gung, ga-de-gung). Beinas rekkefølge i høyre galopp: Venstre bakbein, høyre bakbein og venstre forbein samtidig (diagonale beinpar), høyre forben, og et svev.
TØLT
En bløt, fjærende gangart uten svev, hvor hesten skiftvis setter venstre bakbein, venstre forbein, høyre bakbein og høyre forbein. Takten er firdelt og rytmisk som en tromme.
PASS
En rask totakters gangart med svev. Samsidige benpar beveger seg samtidig. Brukes bare til konkurranseridning og oppvisninger.
Hesten i mytologien
I gresk mytologi er hesten Pegasus mest kjent. Det var vingehesten som bar lyn og torden for Zevs.
I Norron mytologi kjenner vi Sleipner som var Odins hest, den beste hest av guder og mennesker.
Odin gav også Dag og Natt to hester æ kjøre jorda rundt med hvert sitt halve døgn. Om natta red Rimfaks som hver morgen dryppet rim fra manen til morgendugg. Om dagen red Skinnfaks som lyste opp jord og himmel med sin skinnende man.
Da kristendommen kom,ble bloting avskaffet, og fordi hesten var så viktig i den sammenhengen, ble det forbudt å bruke mat og drikke fra hest.
Lenker
- Dyrewebben: Fakta om hest
- Faktasider om upartåete hovdyr (Paleontologisk museum)
- Hester (Paleontologisk museum)
- Hest.no
- Dølehesten (Dølehestens venner)
- Fjordhesten (Norges Fjordhestlag)
- Nordlandshesten (Nordlandshestens venner)
- Islandshesten (Norsk Islandshestforening)
- Hestesida (prosjekt ved Høgskolen i Volda)