Her er Norges beste kulturkommuner

– En god kulturkommune har et stort kulturtilbud, bredt mangfold og god publikumsdeltagelse, sier forsker Bård Kleppe ved Telemarksforsking til NRK.

Sammen med forskerkollega Gunn Kristin Aasen Leikvoll, har han rangert hver kommune i ti ulike kategorier, for å ta en «temperaturmåling» av kulturnivået i Norge.

– Målet har vært å samle mest mulig tilgjengelig data på kommunenivå for å si noe om kulturaktivitet i norske kommuner. Jeg vil si at vi har fått en god beskrivelse av faktiske kulturnivået, sier Kleppe.

– Hvordan står det til med kulturen i Kommune-Norge?

– Vi har et desentralisert kulturtilbud i Norge. Det gjør at kulturtilbudet er godt, ikke bare i store byene som Oslo og Bergen, men også rundt omkring ellers i landet, sier Kleppe.

• Han vokste opp i landets dårligste kulturkommune

Røros på topp

Alle landets kommuner har blitt rangert og målt (per innbygger) i ti kategorier: kunstnere, kulturarbeidere, museumstilbud, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kulturskole + den kulturelle skolesekken, sentrale tildelinger og frivillighet.

Ifølge forskerne finner man landets aller beste kulturkommune i Sør-Trøndelag.

– Røros skiller seg ut fordi de er gode i alle kategoriene vi har valgt. I løpet av de siste tre årene vi har gjort undersøkelsen, har vi lagt til og endret kategoriene, men Røros forblir på topp. De har et godt tilbud til barn, unge og voksne, sier Kleppe.

Røros-ordfører Hans Vintervold er strålende fornøyd med nyheten om at hans kommune nok en gang topper kulturindeksen.

– Dette er en fantastisk god nyhet. Gjennom mange år har vi tatt godt vare på våre kulturminner og bevare Røros-kulturen, sier Vintervold.

– Det er kulturbegivenheter her hver helg, og ofte i ukedagene. Jeg tror nesten at folk på Røros begynner å bli litt bortskjemte. Det er nok de som kommer på besøk som blir overveldet over at det er så mye som skjer på en såpass liten plass som Røros, sier Vintervold.

• Norsk kulturindeks 2014 - liste over alle kommuner
  

(Artikkelen fortsetter etter tabellen)

Rødøy på bunn

Rødøy kommune i Nordland må derimot ta til takke med den lite smigrende tittelen som Norges dårligste kommune, etter å ha havnet på 428. plass.

– Rødøy er en kommune som grenser mot et regionssenter. Det kan tenkes at folk heller reiser inn til regionssenteret i Mo i Rana for å bruke kulturtilbud, sier Gunn Kristin Aasen Leikvoll.

– De fire kommunene på topp er kommuner med lange og sterke kulturtradisjoner. Deretter har vi de store byene som havner på topplista på grunn av mange og varierte kulturtilbud.

– Det er naturlig at de mindre kommunene kommer dårligere ut i vår undersøkelse. Spesielt kommuner rundt byer som Oslo, Stavanger og Bergen havner lavt på indeksen, forklarer Aasen Leikvoll.

Kultur tiltrekker ikke tilflyttere

Selv om ordføreren i Røros kan skryte av tittelen som Norges beste kulturkommune, er ikke et godt kulturtilbud utslagsgivende når folk skal flytte til en kommune.

– Kommuner med mye kultur ikke er mer attraktive som bosted enn kommuner med lite kultur. Det finnes ingen sammenheng mellom økt tilflytting og kultur, sier Kleppe og henviser til en 2012-rapport fra Telemarksforskning.

Kulturpendling kan være noe av årsaken til at en kommune ikke blir mer attraktiv enn andre, kun basert på kulturtilbud.

– Vi ser tydelig mønstre for kulturpendling fra de mindre kommunene rundt de store byene som Oslo, Bergen og Stavanger. Folk reiser ofte inn til større bykjerner for å gå på kino, konserter eller delta på andre kulturaktiviteter, sier Kleppe.

– Dette forklarer også hvorfor det er først og fremst regionssentre og storbyene som skårer best i undersøkelsen, sier Aasen Leikvoll.