Av:
Tom Egil Hverven
Stendahl
Henri Brulards liv
Gyldendal 2006
Oversatt av Karin Gundersen
Stendahl er særlig kjent for «Rødt og svart» og «Kartusianerklosteret i Parma». Begge romanene er de senere årene kommet i gode oversettelser ved Karin Gundersen. Når hun nå fortsetter i samme spor med Stendhals selvbiografi, er det fullt fortjent at hun nylig fikk den høythengende Dobloug-prisen.
En studie i tidlig oppriktighet
Forfatteren Stendhal het egentlig Henri-Marie Beyle. Han ble født i Grenoble i 1783 og døde i Paris i 1842. Noen år tidligere, omkring den tiden han fylte 50 år, fant han ut at han hadde kort tid igjen og bestemte seg for å skrive ned sin selvbiografi.
Særlig barne- og ungdomsminnene fra områdene rundt Grenoble i de franske alpene er fantastisk fin lesning. Stendahl er en enormt god visuell forfatter, og boka inneholder mange skisser av hus, bygninger og landskaper han var opptatt av, sør i Frankrike og nord i Italia.
Å huske sin kjære
En drivkraft i denne boka, som i så mange bøker, er å bekjempe glemsel og død. Men Stendhal fører denne kampen med en kombinasjon av råskap og eleganse som kanskje ingen prosaforfattere før ham. Han beskriver mennesker og ting slik de framstår for ham, og han skyr nesten ingen litterære midler for å få det til.
Han hater sin far og elsker sin mor, lenge før Freud systematiserte de følelsene. Han beskriver morens død og vennen Lamberts død på en måte som gjør det umulig å glemme dem. Og nettopp det er poenget:
- Hvem andre enn familie eller venner husker de døde, spør Stendahl retorisk. "Er det ikke meg de tilhører, jeg som elsker dem høyere enn hele resten av verden?" Det siste spørsmålet nærmest skriker han ut i smerte.
Fortsettelse fulgte
Stendhal er på sitt mest intense når han beskriver barndomsminnene. Boka blir litt blekere mot slutten, når hovedpersonen nærmer seg Italia. Men det får være en trøst at scenene derfra er desto mer livfullt beskrevet i Stendahls beste roman: «Kartusianerklosteret i Parma», som altså også finnes i fin norsk oversettelse ved Karin Gundersen.
Kulturnytt, NRK P2, 12. juni 2006