"Sound of Musvik"
Centralteatret, Oslo
Av Are Kalvø, Anders Hatlo, Johannes Joner og Bjørn Sæter
Med Johannes Joner og Anders Hatlo
Musiker Sverre Indris Joner
Regi Bjørn Sæther
-Dette er en scenelek som respektløst men kjærlig raljerer med den gamle musikal–traveren "Sound of MUSIC", som det forventes av publikum å kjenne godt. Et spennende utgangspunkt for lekekameratene Anders Hatlo og Johannes Joner, innleder premiereløve Andreas Diesen.
- Men med en tråd så spinkel så spinkel og likevel så sterk at man har alle forutsetninger til å gå lykkelig ut av teatret. Kan hende er jeg lett å more, men jeg koste meg.
Diesen & Alstedt
Spilleglede
-Det viktigste stikkordet er spilleglede. Det er sjelden at man er så overbevist om at en duo på scenen så til de grader trives i hverandres selskap. Og det må de også, for det er i kjemien mellom Hatlo og Joner alt må spire og gro, slår premiereløve Rune Alstedt fast.
Logistikk
-Bjørn Sæters regi er i tillegg til mye annet en "master class" i logistikk. Så mange dører skal det løpes gjennom, og med kostymeskift bak hver av dem, at her må alt være "tima og tilrettelagt" som salig Egon Olsen ville sagt, fortsetter Diesen.
-Men av og til spriker det på scenen, -som i den eldgamle japanske pinneleken Mikado eller Tømmerfloke. Og det er vanskelig å se hvilken pinne som kunne ha løst opp noen av regiflokene.
Glemsomhet
-Når det står at stykket er skrevet av Are Kalvø, instruktøren Sæter og aktørene Hatlo og Joner i fellesskap, ja så må de tåle at vi må roser og riser et kollegium i stedet for å ta dem hver for seg, sier Alstedt.
-De skal roses for elleville løsninger. Og ikke vet jeg når Hatlos glemsomhet i teksten er ekte eller perfekt lagt inn for å få en ekstra latter. De skal rises for å ville ta inn alle former for humor og teater i sin showblender.
Lekent
Anders Haltlo som "gamle-mor" Foto: Ole A. Buenget
-Her er så forskjellige ingredienser som stummfilmhumor, brødrene Marx, litt Helan og Halvan, et stenk Monthy Python, en dash Hasse og Tage, KLM – gjengen, ja i det hele tatt, en skikkelig mix av litt av hvert for den som liker hva som helst, utdyper Diesen.
-Men det er utrolig hvor lekende lett og uhøytydelig man kan tillate seg å te seg på scenen. Her suges publikum med i alt fra allsang til mimelek, -slik at alle i salen føler at de på en eller annen måte er med på leken-, i lange strekk av handlingen.
Norske slagere
-Nå er i det minste jeg overbevist om at mye av galskapen har sevet ut av Are Kalvøs penn. Jeg kjenner grepene hans og han skal roses for den elleville ideen å bruke lett omskrevne norske slagere som sangene i dette musikkspillet, sier Alstedt.
-Vi kan dem på forhånd og kan derfor frydes over de overraskende vriene underveis. Om det så er ”Fru Johnsen”, ”Virru værra med mæ hjem i natt”, eller ”Mysteriet deg”.
Superkondis?
-I denne vår tid da alt for mye er konsentrert rundt slanking så har herrene Hatlo og Joner det svært lett. I denne forestillingen løper de så meget i dører ut av og inn i handlingen at de må mistenkes for superkondis, mener Diesen.
-Her er det hurtigskift der gutta møter seg selv i døren i nytt kostyme. Av og til gisper vi i salen og tror ikke våre egne øyne. Så her må de tre påklederene bak scenen ha en egen applaus.
-Applaus også til scenograf Per Olav Austdal, og kostymør Trude Berg. Artige løsninger på umulige utfordringer, legger Alstedt til.
-Og den svært involverte og hjelpsomme suffløren Kari-Laila Thorsen bør få en ekstra rose helt uten torner.
Kostymeskift!
Men først og sist er forestillingen Anders Hatlo og Johannes Joners. Hvor mange kostymeskift de foretar, hvor mange roller og figurer de har er utellbare, påstår Diesen.
-Men alle er til å more seg over! Om de så er musikkpoliti, -nynorsktalende mørkemenn som vil utrydde musikken, nazi–offiserer, eller hver sin variant av Maria von Trapp: De har scenetekke, de har timing og et kroppsspråk som passer for denne hemningsløse gladskapen.
-Og så synger de jo bra og riktig, legger Alstedt til.
Nitimeblinken
Pilen skal plasseres i Nitimeblinken, -et sted mellom skivebom og innertier. Og premiereløve Andreas Diesen er først ute:
-Jeg må ha vært særdeles motivert for å more meg, latteren satt løst, og selv om det kunne trekkes for upresisheter, noen plattheter, og for ukritisk glemming av tekst så vet jeg som ektefødt teaterbarn at alt dette kommer på plass. En humrende åtter.
-Som u-ektefødt revybarn støtter jeg dine innsigelser og ville egentlig nøyet meg med en sjuer. Men blir etter oveveielser med på en applauderene åtter, sier premiereløve Rune Alstedt.
*
For nettet av Øystein Saxvik