Kristina Lugn
Hej då, ha det så bra!
Albert Bonniers Förlag 2003
Tittelen "Hej då, ha det så bra!" høres ut som en artig avskjedshilsen. Men den spiller på en mer definitiv avskjed enn det kan høres ut som. Det antydes et selvmord. Hvis jeg skulle oversette de siste linjene i samlingen, ville det høres slik ut:
Døden fra begge sider
"Kjærligheten er ikke evig.
Døden derimot.
Døden derimot er evig.
Hej då, ha det så bra!"
De groteske og alvorlige sidene av døden står side om side med de mer humoristiske hos Kristina Lugn. Et annet sted i samlingen heter det:
"Hver dag dør en kjendis. / Det kalles å ha en markedsverdi." Med to så enkle setninger får Lugn fram hvordan vår kultur lever av å fortære kjendiser, og hvordan kjendiser paradoksalt nok kan øke sin markedsverdi dersom de dør – i alle fall hvis de er unge nok.
Lytehumor
Kristina Lugn er i ferd med å bli eldre, og hun er selvutleverende på en morsom og tankevekkende måte. I det samme diktet heter det noen linjer tidligere: "Så fort jeg ser en utvei, snubler jeg i smertetersklene. Det kalles lytekomikk".
Hun har en korthuggen form. Stilen slipper ikke leseren før den umiddelbare meningen i diktet er hogd i stykker og erstattet med en eller flere nye. Samtidig er det tydelig stemmen til en kvinne som merker aldreren vi kan høre i enkelte passasjer.
En kvinne uten takrosetter
"Mitt liv er ingen meglerdrøm. / Jeg er en kvinne uten ildsted / og takrosetter" skriver hun. Hun gir kvinnekroppen lyd og rom. Når poesien er så god som her, gir den mulighet til å beskrive menneskets skrøpelighet i et språk som er totalt annerledes enn journalistikken eller reklamen.
Kristina Lugn behersker poesiens mer dramatiske gester. Det gjør henne til en god kandidat til Nordisk Råds Littertaturpris, selv om det skal noe til at hun får den, året etter at den gjeve prisen gikk til Eva Ström, også hun poet fra Sverige.
Av Tom Egil Hverven
Kulturnytt, NRK P2, 26. januar 2004
Lyd og video