Hun var 26 år gammel, utdannet førskolelærer og hadde en kjæreste da hun flyktet fra Nord-Korea. Men hun visste ikke hvordan barn ble til.
Det forteller Mi-ran, en av hovedpersonene i boka «Mørkets rike» som nå er utgitt på norsk. Hverdagslivet til den vanlige nordkoreaner er tema.
– Dagliglivet er en kamp for å overleve, sier bokas forfatter Barbara Demick, på kort besøk i Norge for å presentere boka.
– Som en nordkoreansk kvinne jeg nylig snakket med, sa: Du står opp om morgenen og lurer på hva du skal spise til frokost eller middag, om noe overhodet. Klarer du å skaffe to boller ris, er du heldig, sier hun.
– Situasjonen ble litt bedre fra 2002–2003. Det ble adgang til å ha små kjøkkenhager og åpnet for et marked i området nær grensen til Kina.
Men nå er det slutt på det. Folk faller ikke om på gatene, døde av sult. Men mange sulter igjen, og noen dør. Særlig i de indre og nordlige delene av landet skjer det.
Demick var korrespondent i Sør-Korea for storavisen Los Angeles Times fra 2001. Nå er hun leder for avisens Kina-dekning med tilhold i Beijing. Boka om nordkoreanernes liv kom første gang i desember 2009.
Jubler
Demick er sikker på at den nordkoreanske ledelsen, med tanke på oppstanden i arabiske stater, jubler over at befolkningen ikke har adgang til internett.
– De sier nok nå: Vi var smarte som holdt internett ute. Men problemet deres er at de ikke kan åpne opp mot resten av verden uten internett.
Selv om hun som korrespondent fikk besøke Nord-Korea, var det avhoppere i Sør-Korea som ble hennes viktigste kilder om livet i nord.
– Eksilmiljøene er veldig godt informert om hva som skjer i nord. Særlig kontakt på mobiltelefon har vært viktig. Det var et område i det nordvestlige Nord-Korea der du kunne bruke kinesisk mobiltelefon. På den måten kunne avhoppere ha kontakt med familie og venner. Men det er blitt vanskeligere i senere tid, sier Demick.
Gulag-systemet
Over 10 prosent av Nord-Koreas befolkning, rundt 2,5 millioner eller mer, er fanger i nordkoreanske leirer, anslår hun. Der befinner alle seg som har begått små og store forbrytelser, inkludert de som har ytret seg kritisk eller har forsøkt å rømme landet.
Men hun sier hun tror de medisinske eksperimentene som skal ha blitt gjennomført på fanger, og som kunne minne om eksperimenter i Nazi-Tysklands konsentrasjonsleirer, er stoppet.
– Jeg tror de har opphørt fordi de ikke har råd. De jeg visste om og skrev om, handlet om eksperimenter på fanger i forbindelse med utvikling av kjemiske våpen. Men nå har de ikke lenger penger, og det er andre masseødeleggelsesvåpen som prioriteres, sier Demick.
Sammenbrudd
– Jeg tror kanskje regimet i Nord-Korea bryter sammen om få år. Mye avgjøres av hva Kina gjør. Kina kan trekke teppet bort under beina på regimet i Pyongyang, men nesten ingen, verken Kina eller andre land, ønsker å gjøre det, sier hun.
Sør-Korea med sin nyvunne rikdom ønsker ikke millioner av sultne nordkoreanere over grensen, påpeker hun. Det samme gjelder Kina og Russland i nord.
Japan ønsker ikke et forent Korea med rundt 70 millioner innbyggere, og Demick er heller ikke overbevist om hva USA vil. For det kan bli vanskeligere for USA å opprettholde sitt militære nærvær i et forent Korea.
– De eneste som virkelig vil det, er nordkoreanerne. De ønsker seg et bedre liv, sier Demick.
Barbara Demick er gjest i Dagsnytt 18 i ettermiddag.