Guy Clark er i dag ansett som nestoren i den omfattende sjangeren Texas singer/songwriter.
Historieforteller
En sjanger som også teller norgeskjente navn som Steve Earle, Nanci Griffith, Rodney Crowell, Lyle Lovett og Robert Earl Keen.
Og som selvfølgelig opp til 1997 også telte Guy Clarks bestevenn, Townes Van Zandt.
Guy Clark har besøkt Norge ved et par anledninger, sist under ”Down On The Farm" i Halden i 1998. Da opptrådte han to kvelder på Haldens gamle, ærverdige Fredrikshald Teater og publikum fikk oppleve en historieforteller av det episke formatet.
Etter hvert trollbandt han tilhørerne på en sånn måte at han ikke en gang trengte å synge i mikrofonen. En knappenål ville ha hørtes ut som et jernspett.
Realisme
Et av høydepunktene disse kveldene var selvfølgelig sangen ”Desperadoes waiting for a train”. En sang som dukket opp allerede på Guy Clarks første plate, med den lett surrealistiske tittelen Old no. 1.
”Desperadoes waiting for a train” blander sammen beinhard realisme og poetisk nostalgi på en måte som har blitt et vesentlig kjennetegn for den skolen av sangere/låtskrivere som Guy Clark altså i dag er et forbilde for.
Guy tegner et usentimentalt bilde av gamlingen som mimrer om Texas den gangen staten var befolket av nettopp desperadoer og Texas rangers som hadde som oppgave å fange dem.
”Desperadoes waiting for a train” blir vakker poesi
om det alle før eller senere opplever, følelsen av at tida løper fra en. Drømmen om da alt var enklere. Da verden var til å forstå!
Båtbygger
Guy Clark har laget et titalls album siden debuten i 1975, men han har aldri forhastet seg. Han har tatt med seg lærdommen han fikk da han jobbet som båtbygger ved Texas-kysten på sekstitallet - at det er fagkunnskap, at det er kvalitet som teller i lengden.
Selv om Guy Clark aldri selv har blitt noen stor countrystjerne, så er mange av sangene hans blant de sterkest blinkende stjernene på låthimmelen.