Grip friheten!

Vi lever i et land preget av tillit og stor individuell frihet. Mange av de grunnleggende rettigheter som vi i Norge tar for gitt, som for eksempel ytringsfrihet og trosfrihet, er langt fra noen selvfølge i svært mange andre land.

Det er i grunnlovsdokumentet vårt at disse grunnleggende rettighetene ligger nedfelt. Når vi i år feirer grunnlovens 200-årsjubileum er det naturlig at vi ser tilbake til 1814.

Nasjonalmuseet har allerede åpnet flere utstillinger som gir et rikt og levende tidsbilde av perioden da grunnloven ble forfattet.

Når Museet for samtidskunst nå åpner sin jubileumsutstilling er det selvfølgelig ikke 1814, men 2014 som står i fokus.

Utstillingen heter «Grip Friheten» og ser med dagens øyne på grunnlovens filosofiske og politiske idealer, gjennom et bredt utvalg kunstverk. Utstillingen utforsker temaer som ytringsfrihet, demokrati, likeverd, og individuell frihet fra undertrykkelse, enten det knytter seg til etnisitet, kultur eller seksuell orientering.

Det er med andre ord et rikt spekter av temaer.

Ai Weiwei og Pussy Riot

Utstillingen favner mange store internasjonale navn, men også flere markante norske kunstnere. Det er gjennomgående meningssterke, politisk ladede verk.

Her finner vi den verdensberømte kinesiske kunstneren og frihetskjemperen Ai Weiwei, og hans ikoniske serie av fotografier, hvor han viser fingeren til store politiske og kulturelle institusjoner, som på ulike måter kan sees som maktsymboler.

Vi finner den sagnomsuste filmen til den russiske feministiske punkaktivistgruppen Pussy Riot, og en hel liten pølsefabrikk, der den thailandske prosess,- mat – og relasjonskunstneren Rikrit Tiravanja har laget pølser av den thailandske grunnloven.

Den norske modellen

Et sterkt og tankevekkende arbeide er også den norske konseptkunstneren Mariann Heiers installasjon «Kjære venner». Her kommer vi inn i et rom der det ligger en knust Moelven-brakke. Ut av en høyttaler summer og går kunstnerens egen stemme.

Det hun leser med inderlighet og innlevelse er Siv Jensens tale til Frps landsmøte i forkant av valgkampen: Talen med det kjente omkvedet «Da står den norske modellen i veien for det norske folk, da står systemet i veien for fornuften…».

Dette er selvfølgelig et arbeid som vil oppleves veldig ulikt avhengig av hva slags forhold man har til Siv Jensen og Fremskrittspartiet

Et tillitssamfunn i ruiner

For meg som politisk befinner meg ganske langt ut på motsatt fløy, så skjer flere interessante ting i mitt møte med arbeidet.

I ett minutt eller to står jeg og lytter åpent og fordomsfritt til teksten, nettopp fordi den blir fremført av Mariann Heier og ikke av Siv Jensen selv. Så første trinn i opplevelsen er en slags speiling av egne fordommer.

Men jeg tenker også at den poetiske formidlingen av teksten aksentuerte det jeg opplever som et ganske aggressivt og mildt fremmedfiendtlig budskap, der Jensen fokuserer på politimakt, tvang og lukkede asylmottak.

Den knuste brakken kan slik sett kanskje sees som et bilde på at nettopp denne dype frykten er det mest ødeleggende av alt. Vi må ikke følge denne impulsen til å ville bygge en beskyttende jernmur av politi omkring noe vi definerer som «det norske», det er denne holdningen som vil legge vårt tillitsbaserte og åpne samfunn i ruiner.

Innsiktsfullt og vakkert

«Grip friheten» er blitt en vellykket utstilling. Det er krevende å jobbe med slike vide tematikker som dette, men Nasjonalmuseet har klart å velge arbeider som gjør utstillingen rik, men som samtidig spisser og avgrenser tematikken.

Dette er blitt en visuelt sterkt og innsiktsfull utstilling.