Grieg-effekten knekte Hitler

Då nazistane stjal nasjonalsymbolet Edvard Grieg, vakna nordmennene til kamp.

Edvard Grieg
Foto: Edvard Grieg Museum Troldhaugen

Hør: Jazz mot Hitler

Motstandskampen under krigen blei utkjempa på fleire frontar, også i konsertsalane. Og der tapte okkupasjonsmakta så det sang.

Elef Nesheim

Forfattar Elef Neshein

Foto: May-Brith Leland

Musikk som politisk våpen

Musikkprofessor Elef Nesheim meiner det som hende i Norge under krigen viser at musikken kan bli eit politisk våpen. Trass iherdig innsats tapte nazistane kampen om det norske publikummet, ikkje eingong dei ypperste tyske musikarane kunne fylle setene i konsertsalane. Nordmennene samla seg heller i private heimar og illegale klubbar for å høyre på musikk tyskarane prøvde å forby.

Mange jazzklubbar som måtte legge inn årene gjenoppstod som syklubbar. For medan andre organisasjonar måtte registrere medlemmene sine, var syklubbane fritekne frå regelverket.

Norske komponister i propaganda

Professor i musikkhistorie ved Norges Musikkhøgskule, Elef Nesheim, ga nyleg ut boka 'Eit musikkliv i krig'. Der viser han at musikken gjekk frå å vere kunst og underhaldning til å bli eit politisk våpen.

Hitler ville ikkje føre krig i Norge, og han brukte blant anna musikk for å overtyde nordmennene om at dei høyrde heime i eit storgermansk rike. Jazz, moderne musikk og musikk av jødiske komponistar blei luka ut, medan tyskarane usjenert brukte dei store norske komponistane i sin eigen propaganda.

Tjuveri vekte folket

Edvard Grieg sitt 100-årsjubileum i 1943 blei eit vendepunkt. Ein tale av propagandaminister Goebbels vekte det norske folket, dei fann seg ikkje i at Grieg blei brukt til å vise veg inn i det storgermanske riket. Musikklivet gjekk under jorda. Nordmennene boikotta dei ofisielle konsertane og det voks fram ein parallell konsertarena. I private heimar og i forsamlingshus spela ein det ein ville, - både musikk av jødiske komponistar og jazzen, - den amerikanske negermusikken. Ingen utan medlemskap slapp inn, så ein kunne effektivt stenge ute nazistar og tyskarar som ville spane på publikummet.

Norge vann kulturkrigen

Elef Nesheim meiner tala er eit klart bevis på kven som vann kulturkrigen i Norge. I dei siste krigsåra spelte både verdskjende, tyske operastjerner og Berlinfilharmonien for tomme, norske salar, medan folk strøymde til konsertar i skrøpelege forsamlingslokale.

Norgesglasset NRK P1

Kulturstrøm

  • Taj Mahal gjenåpnes

    Taj Mahal og flere skoler i India gjenåpnes, tross sterkt økende koronasmitte i landet. Det melder AFP. Mandag registrerte landet 87.000 nye smittetilfeller, og 1130 koronadødsfall på 24 timer. India har registrert nær 5,5 millioner smittetilfeller.

    Taj Mahal
    Foto: Lise Åserud / NTB
  • Hedda-dryss over Det Norske Teatret

    Det Norske Teatret kapret nær alle de viktigste prisene under årets Heddapris-tildeling søndag, for både beste forestilling, beste mannlige og kvinnelig hovedrolle, beste regi, beste scenetekst og beste mannlige medrolle. Heddaprisen deles ut årlig.

    Heddaprisen 2020
    Foto: Stephan Mehl/riksteatret / NTB