Nina Strømsvik er genetisk veileder ved Haukeland Universitetssykehus.
Vår oppgave er for det første å slå fast om det virkelig er en arvelig genfeil i familien, sier Nina Strømsvik, genetisk veileder ved Haukeland Universitetssykehus. Når det gjelder kreft, få vi opplysninger fra familien om sykdom bakover i slektsleddene. Så kobler vi denne informasjonen opp mot Kreftregisteret, og da hender det at det danner seg et mønster som tilsier at denne familien skyldes kreften en arvelig genfeil.
De familiemedlemmene som vil ha risiko for å utvikle sykdommen får tilbud om oppfølging og kontroller. Det kan også være aktuelt for den enkelte å genteste seg, for å få svar på om de har arvet mutasjonen. Ikke alle ønsker å gjennomgå en slik test. Noen vil foretrekke å leve i uvisshet, framfor å vite at de har en mutasjon som gir dem høy risiko for å utvikle kreft.
Vi kan ikke ta noen avgjørelse for dem, men hjelpe dem med å sortere tankene de har rundt dette, og gi dem all den informasjon vi har om sykdommen, sier Nina Strømsvik.
Bør jeg få barn?
Illustrasjonsfoto: Knut Fjelstad / SCANPIX
Et annet spørsmål som dukker opp, særlig blant unge mennesker, er: - Bør jeg sette barn til verden, jeg som har en arvelig genfeil? Den genetiske veilederen fraråder aldri noen med arvelig kreft i familien å få barn. Det er jo ikke sikkert at genfeilen overføres til barna, og gjennom medisinsk forskning kan vi tilby stadig bedre kontrollopplegg og behandling av kreft. - Vår holdning er at du bør leve livet slik du hadde tenkt det, sier Nina Strømsvik.
Les og hør mer om genetisk veiledning her:
Genetisk veiledning del 1-5
Norgesglasset NRK P1 2.-6. februar 2004