NRK Meny
Normal

Fotballstjerner i Florø-natur

En festival i Florø lokker hvert år til seg mange av fortidens største fotballstjerner. Uten å dulle med dem.

Festivalflora - Liverpool oldboys på rafting

UT I NATUREN: Liverpoolstjernene, her blant andre representert av Bruce Grobbelaar og John Barnes, får oppleve litt av hvert på sitt besøk i Florø. For enkelte ble det også et svært pinlig øyeblikk på Norges vestligste pub.

Foto: Roger Eltvik / Photofix.no

- En fotballfestival er vel neppe det samme som et VM. Men, festivalsjef Per Øyvind Helle i FotballFlora: Hva er egentlig forskjellen?

- Hehe. Vel, VM er nok litt større. Men der stopper det. Fotball er noe unikt, noe universalt. Om det er VM eller en liten fotballfestival i Florø finner man masse fellestrekk: Glede, spenning, identitet - det å holde med et lag. Og en fantastisk atmosfære! Men budsjettet er kanskje noe mindre hos oss.

- Det var Florø Sportsklubb som startet det hele?

- Ja, eller, det begynte med at vi i oldboyslaget som dro en tur til Liverpool i 2003. Da var vi så heldige å møte fire-fem gamle Liverpool-legender, blant andre John Barnes, David Johnson og Alan Kennedy. Vi utfordret dem til å spille en kamp mot oss i en park. Og vi vant! 5-4! Deretter utfordret vi dem til revansj i Florø året etter. Det var spiren til det hele.

- Og de kom. Og har fortsatt med å komme?

- Vi fikk god kontakt med Alan Kennedy gjennom den hengivne supporteren Tage Herstad som i sin tid flyttet til Liverpool for å følge laget sitt. Kennedy klarte å skrape sammen 12 gamle Liverpool-legender som kom til Norge. De likte seg så godt at i år kommer hele 22 spillere, som var aktive på 70-, 80- eller 90-tallet. Ser man på antall titler de har til sammen, er det det mestvinnende fotballaget som noen gang har spilt på norsk jord.

FotballFlora - Florø oldboyslag mot Liverpool obl

SPIREN: Det startet med et tilfeldig møte i en park mellom Florø oldboys og gamle Liverpool-stjerner, i sistnevntes hjemby. Florø vant(!) og ba dem med til deres by for revansje året etterpå.

Foto: Privat

- Er det fremdeles oldboyslaget som arrangerer festivalen?

- Nei. Festivalen har vokst. Første året var det kun en kamp mellom Liverpool og Florø, men det har ballet på seg. Fotball er ikke bare fotball. Fotballnostalgien er magisk i så måte. Så etter hvert har det blitt et supportertreff og delvis en musikkfestival ut av det hele. Blandingen fotball og musikk er unik i Norge.

- Det er et sterkt Liverpool-fokus?

Fotballflora - Stjerner og supportere

NÆRT MØTE: Stjerner og supportere møtes på tilnærmet like fot på FotballFlora.

Foto: Roger Eltvik / Photofix.no

- Jo, det er det. Vi to som står bak er store Liverpool-fans. Men det er artig å se. Selv om fotball som kommer hit er legender, er de nærmest som gamle rockeidoler å regne. De er kjente og blir gjenkjent overalt. De har spilt på Liverpool; en av verdens mest kjente merkevarer. Har du spilt der én gang, famler aldri den statusen. I tillegg kommer et ”Englandslag” som Canal pluss har trommet sammen og som består av spillere fra flere klubber.

- Spørsmålet er kanskje noe åpenbart, men hvem er det som kommer som festivalgjester til FotballFlora-festivalen?

- Generelt er de som kommer glade i engelsk fotball og fotball generelt. Det er mange fra lokalområdet, men folk kommer nær sagt fra både Vesterålen til Vest-India. I hvert fall fra hele landet, pluss noen utlendinger. I år kommer også Brann-laget, så da kommer sikkert en del bergensere. Vi regner med et besøk på rundt 5-6000. Hotellkapasiteten her sprenges.

- Men det er kanskje en utpreget mannfolk-festival, dette?

Festivalflora grobbelaar og ordfører

MOTTAS MED VELVILJE: Keeperlegenden Bruce Grobbelaar mottar en gave fra ordføreren under hans forrige besøk.

Foto: Roger Eltvik / Photofix.no

- Hehe. Ja … vi har jo en del damer og jenter som er med også. Fotballinteressen er tross alt bred. Men som med mye annet i verden er også dette mannsdominert.

- Hvordan preger festivalen byen?

- For små byer i distriktsnorge er slike festivaler kjempeviktige. Det har vært mye diskusjon om konkurransen mellom festivaler i Norge. Men småfestivalene er liv laga – i hvert fall hvis du finner slike konsept som vi har funnet. Det lokale er også viktig. I Oslo hadde dette druknet, i en liten by som Florø setter den et preg på stedet. For først og fremst er festivalen en folkefest; folkelig og upretensiøst. Vi liker å kalle oss en ”festival i onside”. Media og andre trekker ofte fram dommerskandaler og grisespill i forbindelse med fotball. Vi ønsker å få fram alle de positive sidene: Lek, musikk, smil. Det er en kjempeflott inspirasjon for fotballspillende ungdom i distriktet.

- Festivalen begynner i kveld og varer fram til søndag. Hva har dere på plakaten for disse dagene?

FotballFlora - Barnes, Rush, Grobbelaar

REVANSJE: En turnering mellom tre lag står i sentrum, men festivalen har etter hvert blitt mye mer.

Foto: Roger Eltvik / Photofix.no

- I kveld er det konserter med Odd Norstoga. Videre arrangerer vi NM i henholdsvis musikk- og fotballquiz, har konserter med 120 Days, Heroes & Zeroes, samt et standup-show med Henrik Elvestad. Mest sentralt er likevel alle fotballkampene mellom de gamle stjernene fra Brann, Liverpool og England, samt mellom Tufte-lagene.

- ”NM” i musikk- og fotballquiz – hvor alvorlig eller offisielt er det?

- Det er ganske alvorlig. Vi har 20 000 i premier og det ligger en god del prestisje i konkurransene. Vi venter kanskje 30-40 lag på hvert NM.

- Dere gjør også et verdensrekordforsøk?

- Vi har invitert 100-150 barn som alle skal skyte et straffespark på kortest mulig totaltid. Keepere er Bruce Grobbelaar og Håkon Opdal. Dette skjer i samarbeid med den humanitære organisasjonen Right To Play. De har et flott slagord: ”Når barn leker, vinner verden”. Vi samler inn penger til dem i løpet av festivalen, blant annet ved å auksjonere bort en spilleplass på både Liverpool-, Brann- og Tuftelaget. I fjor fikk vi inn over 100 000 kroner totalt.

- På nettsidene deres skriver dere at til og med festival-artistene er fotballfans?

Mira rocket i regnet

FARLIG HOFTESVING?: Musikkprogrammet har også et fotballfokus, idet de alle er interesserte i sporten. Unntaket er Mira Craig. Like fullt skal også hun ut på gressmatten og trille ball - i en egen Tufte-turnering.

Foto: Rashid Akrim / NRK

- Vel. Vi prøver på det, ja. Det kom for eksempel en fra bandet til Odd Nordstoga og spurte om vi kunne skaffe dem en innendørshall så de kunne få spilt litt fotball. Janove Ottesen er jo også superinteressert. Tone Damli Aaberge er fan. Det er vel bare Mira Craig som ikke har interessen, så vidt jeg vet. Men hun skal spille fotball hun også. Alle artistene skal delta på Tufte-laget ”Right to Play” på lørdag.

FotballFlora - Ronnie Whelan

FEIL SPORT: Den irske midtbanespilleren Ronnie Whelan slet litt med pil og bue-teknikken under fjorårets festival. I bakgrunnen: Durnin, Boulder og Neal.

Foto: Roger Eltvik / Photofix.no

- For fotball-legendene skjer det også en del ved siden av gressmatten, har jeg forstått?

- Vi tar dem med på alt fra middager, til rorbuer og på elverafting. Og så loffer vi litt rundt i skjærgården ute i fjorden. Det blir litt ferie for dem, i et land som er så vakkert. Jeg tror også at årsaken til at de kommer tilbake år etter år er på grunn av sjarmen ved det hele. Det er ikke slik at vi tilber dem som gamle guder. De får oppleve Norge. Det lander ikke bare på en flyplass og kjøres til et hotell hvor de degges med.

- Apropos: Til slutt må du nesten fortelle om øyeblikket da dere var med dem på en pub for noen år tilbake.

- Ja vet du hva. Det var et av de øyeblikkene. Vi var på Norges vestligste pub og sitter og spiser betasuppe. Bare dét forteller jo noe om det folkelige ved det hele. Men i hvert fall: Tilfeldigvis er det en tv-skjerm i hjørnet med en slik sending hvor du kan ønske deg fotballrepriser via sms. Oppe der dukker plutselig landskampen mellom Norge og England i ’82 opp. Som Norge vant 2-1 og hvor kommentatoren Bjørge Lillelien ble legendarisk.

- Og så?

- Jo. Det komiske, er at ved bordet sitter Phil Neal og Terry McDermott, som begge spilte på England den gang. De sitter og blir askegrå i trynet. Spesielt McDermott, som i et forsøk på å måke vekk ballen, i stedet hadde servert den til Hallvar Thoresen og på den måten måtte ta skylden for Norges avgjørende scoring. Det øyeblikket ... Attpåtil satt Gary Gillespie ved bordet. Han er skotsk og når han ser scoringen reiser han seg opp og jubler, mens han gjør kraftig narr av de to. De satt lenge og var beskjemmet, men lo jo veldig etterpå. Alle som har hørt Lillelien kommentering må jo det. Det var et magisk øyeblikk.

- Da vil jeg bare ønske dere et godt avspark på festivalen!

- Ja. Tusen takk. Ha det godt!