Hopp til innhold

Kvinner får fortsatt få hovedroller i norsk film

I løpet av ti år har lite endret seg. Kvinner fikk ikke flere hovedroller i 2022 enn i 2012. – Overraskende, sier skuespiller Ellen Horn.

Kongens Nei

Det har kommet stadig flere norske krigsfilmer på kino. Ofte har de lav kvinneandel i de sentrale rollene.

– Dette temaet har vært på alles lepper i bransjen i så lang tid. Jeg er overrasket over at tallene fortsatt er så dårlige.

– Det rare er at i publikum i kulturlivet generelt, er det overvekt av kvinner.

Det sier skuespiller og tidligere kulturminister Ellen Horn etter å ha blitt presentert en ny rapport fra Norsk filminstitutt (NFI).

Cast for Gålåspelet 2024

Skuespiller Ellen Horn savner flere historier med kvinnelige helter i hovedrollene.

Foto: Johan Moen / NRK

100 norske spillefilmer og dramaserier fra årene 2012, 2017 og 2022 har blitt kartlagt av Telemarksforskning for NFI.

For norsk film er tendensen den samme i alle de tre årene:

– De mest sentrale karakterene er menn. Kvinneandelen øker litt jo mindre sentral karakteren er, sier Live Nermoen i NFI.

Nesten to av tre av de sentrale rollene i norske filmer spilles av menn.

Rapporten viser altså at det ikke har skjedd mye med kjønnsbalansen blant skuespillerne på ti år. Nermoen presiserer at man må ta forbehold om at kun tre år er kartlagt.

Lavere andel kvinner i krigsfilmer

Det er gjennomgående flere menn i de viktigste rollene i alle type filmer.

Noen stikker seg likevel ut som de med aller lavest andel kvinner.

Det er såkalte «markedsfilmer». Dette er filmer som et ekspertpanel har vurdert at kommer til å nå et stort publikum.

– Det er for eksempel en del filmer fra andre verdenskrig, eller andre historiske hendelser. De har nok en tendens til å portrettere menn i større grad enn kvinner, sier Nermoen.

Den 12. mann - key bredde - NRK TV

Den 12. mann er en av flere norske krigsfilmer som har blitt godt sett på kino.

– Dette er filmer som har gjort suksess, og som publikum gjerne vil ha. Da er det lett å lage denne type film igjen.

Siden «Max Manus» gjorde braksuksess i 2008 har det blitt laget stadig flere norske krigsfilmer.

Les også En guide til norske krigs­filmer

Krigsfilmer

I USA ser man samme tendens som i Norge. Ikke på ti år har kvinner hatt så få hovedroller i Hollywood som i 2023, ifølge en studie fra University of Southern California.

Barbie har gjort det stort på kino i år. Nå er også musikken nominert til pris

Barbie til tross: Ikke på ti år har kvinner hatt færre hovedroller i Hollywood.

Foto: Jaap Buitendijk / AP

Dette til tross for at «Barbie» var den mest sette filmen på kino i fjor.

Horn: – Må lete etter andre historier

Ellen Horn savner historier om kvinnelige helter på film. Hun mener det er de samme historiene som går igjen og igjen:

– Stort sett er vi på guttas arena med disse krigsfilmene. Vi må lete etter andre historier.

Horn tror mange i bransjen synes det er vanskelig å ta til orde for flere «kvinnehistorier».

– Noen ganger tenker jeg at vi kvinner må vende speilet mot oss selv. Det å fronte kvinnetemaer er liksom litt kleint, sier hun og forklarer:

– Det er mye kulere med mannlige problemstillinger og dilemmaer.

Ellen Horn

Mangeårig skuespiller Ellen Horn trodde det sto bedre til med kjønnsbalansen i norsk filmbransje enn det rapporten viser.

Foto: Johan Moen / NRK

Finnes eksempler på krigsfilmer om kvinner

Til tross for lav kvinneandel, finnes det krigsfilmer som også viser kvinnenes perspektiv.

Et eksempel er «Kampen om Narvik», som hadde premiere romjulen 2022.

Kampen om Narvik

Kampen om Narvik er et eksempel på en krigsfilm med både en kvinnelig og en mannlig hovedrolle.

Foto: Eirik Linder Aspelund / Eirik Linder AspelundNordisk Film Distribusjon AS

– Den bryter litt med det klassiske krigsfilm-perspektivet ved at den portretterer både en mann og en kvinne i hovedrollene. Begge karakterene gis like mye plass og er sentrale, sier Nermoen i NFI.

NFI sier de har jobbet med likestilling i filmbransjen i mange år, og at kjønnsbalansen har blitt bedre blant regissører.

Live Nermoen i NFI

Det finnes krigsfilmer som løfter kvinnenes perspektiv, sier Live Nermoen i NFI.

Foto: David Malmbekk

Likevel er det filmskaperne, og ikke NFI, som bestemmer innholdet i filmene, forklarer Nermoen.

– Men vi kan lage insentiver, og vi kan bevisstgjøre på hvilke valg man kan ta for å lage mer representativ film.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober