- Også flertallet av kommisjonen var imot forbudet da deres innstilling ble lagt fram for noen år siden.
Foto: Scanpix
Hvis man legger til grunn kommisjonens forslag til ny paragraf om ytringsfrihet i Grunnloven, så må forbudet mot politisk fjernsynsreklame oppheves, sier Sejersted til NTB.
Føringer
Det er helt klart at Ytringsfrihetskommisjonen med sin innstilling har lagt tunge føringer for hva som skal skje med politisk TV-reklame. Ett storting er allerede blitt forelagt kommisjonens forslag til ny grunnlovsparagraf, og neste vår skal Stortinget sluttbehandle forslaget sammen med andre forslag til ny paragraf.
Hva som blir de endelige utfallet er ikke klart, men flere piler peker i retning av at Stortinget kan falle ned på kommisjonens forslag, og at politiske reklameinnslag på linje med det TV 2 viste onsdag kveld, vil bli vanlig kost i årene framover.
I tillegg til Fremskrittspartiet, som ønsker å framprovosere endring av politikken når det gjelder
politisk TV-reklame, er Høyre for å oppheve forbudet. Men Høyre ønsker ikke å være med og bryte loven ved å bruke TV-reklame slik Frp gjorde på TV 2 onsdag kveld og slik Pensjonistpartiet i Rogaland har gjort tidligere.
Forskjellen
Noen hevder at de store partiene ønsker å fjerne forbudet, mens de små vil beholde det fordi TV-reklame vil bli for kostbar. Onde tunger vil også ha det til at Arbeiderpartiet offisielt ønsker et forbud, men på kammerset vil ha det fjernet fordi partiet har tilgang til pengesekken i LO.
Partisekretær Martin Kolberg sier det er ren desinformasjon å hevde at Ap mener noe annet enn det partiet har gitt uttrykk for offentlig.
- Vi har konsekvent vært mot å oppheve forbudet.Dersom politisk TV-reklame blir tillatt, så vil pengene bestemme. Det er en fundamental forskjell mellom politisk TV-reklame og annen politisk reklame. TV-reklame koster blant annet så mye at det vil utfordre likhetsprinsippet når det gjelder politiske ytringer. TV-reklame vil også påvirke det politiske språket. Det vil bli mindre rom for de lange linjer og de prinsipielle forskjellene i politikken, sier han til NTB.
Gunnlovsstridig
- Før Stortinget fatter sin grunnlovsavgjørelse, er striden mellom Statens medieforvaltning og TV 2 om politisk TV-reklame ut fra dagens lover er lovlig eller ikke, en sak for rettsapparatet med Høyesterett i spissen, mener Sejerstad.
Advokat Kyrre Eggen som i sindoktorgradsavhandling konkluderer med at forbudet mot politisk reklame i fjernsynet strider både mot Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen om ytringsfrihet, mener at forbudet står for fall.
- Og siden både Grunnloven og Folkeretten går foran vanlig norsk lov, så må forbudet mot politisk reklame vike i konkrete saker, mener han.
Eggen sier at det ikke er noen grunn til å skille mellom mediene slik det er nå der det er lov med politisk reklame i aviser, men ikke i fjernsyn. Han mener også at det heller ikke er noen rasjonell grunn til å skille mellom det som kalles redaksjonell tekst og reklame når det gjelder politiske ytringer.
- Det er ytringens innhold som er det sentrale. Om partiene bruker sine penger til å starte egen avis, eller til å annonsere i avisene, er i prinsippet det samme.
Likhetsprinsippet
Eggen mener at den eneste relevant innvendingen mot å fjerne forbudet er hensynet til likhet til å ytre seg politisk.
- Også Ytringsfrihetskommisjonen var opptatt av ytringslikhet. Men i stedet for å begrense ytringsfriheten til de store partiene, så mente vi at ytringsfriheten til de økonomisk svake partiene må styrkes. Og partiene selv må få lov til å avgjøre formen for hvordan de ønsker å presentere seg for velgerne, sier Sejersted.