Orhan Pamuk ble født inn i en rik ingeniør-familie i Istanbul i 1952. Da han var barn, ville han bli maler, senere studerte han arkitektur. I flere år arbeidet han som forsker i USA, før han igjen har returnert til Istanbul med sin familie.
Politisk kommentator
I Tyrkia er han kjent som en offentlig kommentator - han har også skrevet en rekke essays - men Pamuk ser seg selv først og fremst som en skjønnlitterær forfatter uten noen eksplisitt politisk agenda.
Pamuk var den første forfatteren i den muslimske verden som offentlig fordømte fatwaen mot Salman Rushdie. Han stod også opp for sin tyrkiske kollega Yasar Kemal under rettssaken mot ham i 1995.
Pamuk ble selv stilt for retten etter å ha uttalt til en sveitsisk avis at 30 000 kurdere og en million armenere ble drept i Tyrkia under første verdenskrig. Saken skapte store protester over hele verden, og anklagen ble frafalt i januar i år.
Forfatterskapet
I sin første roman skriver Pamuk hvordan han som barn opplevde omveltningen fra å leve i et tradisjonelt ottomansk miljø til å bli omgitt av en mer vestlig livsstil. Der følger han en familie over tre generasjoner, etter mønster fra Thomas Mann.
I senere bøker skriver han om bindinger og brudd mellom den vestlige og østlige kultur. Istanbul er jo selve møtestedet mellom øst og vest, mellom Asia og Europa. Pamuk går ofte tilbake i historien, men den tyrkiske kulturen er alltid et tema i bøkene hans.
Sitt internasjonale gjennombrudd fikk han med "Det hvite slottet" (1985). Bøkene hans er utgitt på en lang rekke spåk, og har bragt ham mange priser, blant annet den høythengende IMPAC Dublin Literay Award for "Mitt navn er Karmosin" (2003).
Bøker på norsk
Seks av bøkene hans er oversatt til norsk. Det er:
"Det hvite slottet" (1985 norsk oversattelse 1991)
"Svart bok" (1990, norsk oversettelse 1994),
"Det nye livet" (1995, norsk oversettelse 1999)
"Mitt navn er Karmosin" (1998, norsk oversettelse 2003)
"Snø" (2002, norsk oversettelse 2005)
"Istanbul. Byen og minnene" (2003, norsk oversettelse
2006)