Hopp til innhold

Finsk fjernsynsteater påvirker nordmenn

Det er blitt et begrep «finsk fjernsynsteater», og nå snakker finnene om at det er disse teaterstykkene som ble sendt på NRK på 70-tallet som har skylden for at nordmenn ikke vil til Finland.

Fra en finsk fjernsynsteater

FINSK: Fjernsynsteater på finsk ble sendt på 70-tallet og fikk et dårlig rykte.

Finsk fjernsynsteater er blitt et tema på YLEs nettsider, altså finsk fjernsyns nettsider. Viktor Granø skriver at det er de finske teaterstykkene som gikk på NRK TV på tirsdager på 70-tallet som har skylden for at så få nordmenn svarer at de kunne tenke seg å flytte til Finland.

«I Norge finnes ett stående uttrykk for noe uendelig grått, stivt og langsomt: ”finsk fjernsynsteater"», skriver Viktor Granø på YLEs nettsider.

Psykologen Frode Strømnes gjorde undersøkelser for å finne ut forskjellen på finsk fjernsynsteater på 70-tallet og forestillingene som de andre nordiske landene laget. Hans fant blant annet ut at finskspråklige oppfatter tid og rom på en helt annen måte enn resten av Norden.

Finsk fjernsynsteater har skylda

”Ingen vil til Finland – Finsk fjernsynsteater har skylda”. Slik lyder det i en artikkel der lederen for det finsk-norske kulturinstituttet forsøker å analysere hvorfor bare to prosent av nordmennene vil velge Finland hvis de tvinges til å flytte til et annet nordisk land.

Strømnes analyserte filmspråket da han studerte dette. Han tok for seg klassiske teaterstykket som ble spilt inn på 1960- og 1970-tallet både på finsk, svensk, norsk og dansk. Og han valgte ut fire ulike stykker.

Under studien plukket de ut flere ting som skulle sammenliknes: billedstørrelse, bevegelseslengde, hvor mye skuespillerne gikk, og dybde på bildene. De konkluderte med at teaterstykkene så helt ulike ut.

I den finske versjonen av «Vildanden» bestod 49 prosent av billedmaterialet av nærbilder eller ekstreme nærbilder. I den norske produksjonen var det bare 17 prosent av bildene som var slik. Og i den norske versjonen fulgte kameraene i større grad skuespillernes bevegelser. Kameraet beveget seg i 80 prosent av tiden, og viste skuespillernes bevegelser i helfigur. I den finske versjonen var det bare 13 prosent av bildene som var slik.

Selv om det er flere tiår siden disse fjernsynsforestillingene ble sendt i Norge, er det altså noen som mener at det fortsatt virker inn på nordmenn.

Kulturstrøm

  • Karin Krog tildelt Norsk jazzforums hederspris

    Karin Krog ble onsdag tildelt Norsk jazzforums hederspris for 2023. Juryen betegner 85-åringen som et ikon og en pioner i norsk jazz.

    Hedersprisen er en utmerkelse som anerkjenner arbeid utført over tid av ekstra stor betydning og inspirasjon for jazzfeltet her i Norge og/eller internasjonalt.

    – Få, om noen, dekker denne beskrivelsen like godt som årets hederspris-mottaker, Karin Krog, sier daglig leder Gry Bråtømyr, som på vegne av styret i Norsk jazzforum overrakte prisen.

    Karin Krog og daglig leder i Norsk Jazzforum, Gry Bråtømyr.
    Foto: Helge Brekke
  • Jon Fosse nominert til amerikansk pris

    Jon Fosse er nominert til den amerikanske kritikerprisen National Book Critics Circle Award for «Eit nytt namn. Septologien VI-VII», melder NTB.

    På engelsk har romanen fått tittelen «A New Name», og den er oversatt av Damion Searls.

    Prisen deles ut natt til fredag norsk tid.

    Samme roman sørget for at Fosse fikk Brageprisen og Kritikerprisen, samt at han ble kortlistet til de internasjonale prisene Bookerprisen og National Book Award.

  • The Gathering tilbake igjen

    Datafestivalen «The Gathering» ararangeres i Vikingskipet i Hamar for første gang på fire år. De siste årene har det vært arrangert online-versjoner av festivalen på grunn av pandemien. «The Gathering» finner sted fra 5. – til 9. april.

    The Gathering
    Foto: Ole Berg-Rusten / NTB