Finsk fjernsynsteater er blitt et tema på YLEs nettsider, altså finsk fjernsyns nettsider. Viktor Granø skriver at det er de finske teaterstykkene som gikk på NRK TV på tirsdager på 70-tallet som har skylden for at så få nordmenn svarer at de kunne tenke seg å flytte til Finland.
«I Norge finnes ett stående uttrykk for noe uendelig grått, stivt og langsomt: ”finsk fjernsynsteater"», skriver Viktor Granø på YLEs nettsider.
Psykologen Frode Strømnes gjorde undersøkelser for å finne ut forskjellen på finsk fjernsynsteater på 70-tallet og forestillingene som de andre nordiske landene laget. Hans fant blant annet ut at finskspråklige oppfatter tid og rom på en helt annen måte enn resten av Norden.
Finsk fjernsynsteater har skylda
”Ingen vil til Finland – Finsk fjernsynsteater har skylda”. Slik lyder det i en artikkel der lederen for det finsk-norske kulturinstituttet forsøker å analysere hvorfor bare to prosent av nordmennene vil velge Finland hvis de tvinges til å flytte til et annet nordisk land.
Strømnes analyserte filmspråket da han studerte dette. Han tok for seg klassiske teaterstykket som ble spilt inn på 1960- og 1970-tallet både på finsk, svensk, norsk og dansk. Og han valgte ut fire ulike stykker.
Under studien plukket de ut flere ting som skulle sammenliknes: billedstørrelse, bevegelseslengde, hvor mye skuespillerne gikk, og dybde på bildene. De konkluderte med at teaterstykkene så helt ulike ut.
I den finske versjonen av «Vildanden» bestod 49 prosent av billedmaterialet av nærbilder eller ekstreme nærbilder. I den norske produksjonen var det bare 17 prosent av bildene som var slik. Og i den norske versjonen fulgte kameraene i større grad skuespillernes bevegelser. Kameraet beveget seg i 80 prosent av tiden, og viste skuespillernes bevegelser i helfigur. I den finske versjonen var det bare 13 prosent av bildene som var slik.
Selv om det er flere tiår siden disse fjernsynsforestillingene ble sendt i Norge, er det altså noen som mener at det fortsatt virker inn på nordmenn.
