NRK Meny
Normal

Typisk Fares

Fares-familien omdefinerer den svenske folkekomedien, mener denne anmelder.

Hamadi Khemiri og Jan Fares i «Fatter’n»

Hamadi Khemiri og Jan Fares som sønn og far i «Fatter’n».

Foto: Peter Widing/Copyright: Memfis Film/Sandrew Metronome

stjerner

Josef Fares har laget film igjen. «Farsan» eller «Fatter’n» som den heter på norsk, er en typisk Fares-film.

Den forteller om familien som har laget den. Yngste sønn og regissør Josef Fares hyller sin makeløse pappa Jan Fares som spiller hovedrollen. Vi føler at resten av familien er medspillende i ukrediterte støttefunksjoner.

Eldste sønn Fares Fares er ikke i bildet. Det er første gang han ikke er det. Han har mange andre skuespilleroppgaver for tiden.

Lattermildt

Den libanesiske familien har siden sin ankomst i 1987 omdefinert det folkelige Sverige på film. Regissør Josef og hans nærmeste har formulert en egen interkulturell folkekomediestil som baserer seg på lett overtydelighet og naivistisk sosial forståelse.

Det svensk-svenske ses lattermildt utenfra, og det nye Sverige er formet som stereotypen av de etablerte sin oppfatning av de nye. Det er den betraktningsmåten som er morsom. Den er morsommere enn situasjonskomikken og leken med stereotype verbale formuleringer.

Jan Fares i «Fatter’n»

Pappa Aziz i «Fatter’n» har ingen bekymringer.

Foto: Peter Widing/Copyright: Memfis Film/Sandrew Metronome

I «Fatter’n» er pappa Fares enkemann og sykkelreparatør med forventninger om å bli farfar i løpet av få måneder. Sønnen og hans svensk-etniske samboer har fortalt at noe er på vei, men de sier ikke hvilken vei og hvordan. Det er et viktig handlingselement.

Ingen bekymringer

Et annet handlingselement er hva pappa Aziz, som han heter i rollen, synes om sjefens mor som med ujevne mellomrom sitter på bakrommet og fører verkstedregnskapet.

Så er den en rekke poeng i observasjonen av småbyen. På små steder er menneskene mer synlige. Her er de underholdende tydelige.

Vi øyner sosiale refleksjoner mellom handlingselementene, men filmen er ikke tynget av tankegods. Hovedpoenget er nemlig at hovedpersonen Fatter’n ikke har en eneste bekymring, mens han burde hatt mange. Han evner å se lett på livet.

Formelt betraktet har filmen mange svakheter. Men sjarmen oppveier mye.

Kulturstrøm

  • Becaye Aw til Global Nights

    Becaye Aw er valgt til festivalmusiker på neste Global Nights festival i overgangen mai/juni 2019 på Sentralen i Oslo. Bacaye har røtter til Fulanifolket, og vokste opp i Dakar i Senegal. Musikken hans er beskrevet som vestafrtikansk blues som kombinerer eldre tradisjoner og moderne musikk.

  • TV-spel fører til turistboom

    Traileren for TV-spelet «Fallout 76» har ført til auka interesse for den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Turistsida WVExplorer.com melder til Kotaku at den daglege trafikken har gått frå 2000 daglege besøk til 30 000. Spelet kjem ikkje ut før i november i år, men traileren for spelet har allereie 17 millionar visningar på Youtube.

  • Se høydepunkt fra Grieg-sendingen

    I helga gjennomførte 600 musikere verdens lengste Grieg-konsert! Her er noen av høydepunktene.

    Fikk du ikke med deg det historiske musikkmaratonet? Du kan se alle de 74 opusene i NRK TV.