En av de vesentligste festivalfilmene i Haugesund denne uken, Farvel Bafana, har kinopremiere i flere byer fredag. Det gjelder Bille Augusts film om Nelson Mandelas fangenskap - og hans fangevokter.
Joseph Fiennes som James Gregory i Farvel Bafana.
Foto: FilmwebEn fangevokters historie
Bille August forteller sørafrikansk historie slik en fangevokter på Robin Island opplevde den.
Fengselsbetjenten ble regimets utvalgte Nelson Mandela-vokter. Kontakten med den celebre fangen over noen tiår gjorde noe med ham. Han ble kjent med et sterkt og moralsk menneske. Og han lærte at det apartheid-regimet fortalte om de svartes kamp, var feil.
Farlig angiver
Filmen er opptatt av vokterens familie gjennom den prosessen. De lever sitt skjermede liv i personallandsbyen med frue-sammenkomster og vanlige skoledager. For dem er Robin Island en øy i solen.
Fengselsvokteren James Gregory vokste selv opp på landet med en svart jevnaldrende som lekekamerat. Han lærte seg khaasa, de svartes lokale språk. Derfor var han bedre enn andre i stand til å kontrollere fangende på Robin Island. Han var farlig for dem, som angiver.
Respekt og beundring
Men språkferdighetene gav ham også tilgang til nye erkjennelser om de svartes kamp.
Det var vel ikke vennskap, det som utviklet seg mellom han og Nelson Mandela, men respekt og beundring.
Handlingsforløpet er troverdig skildret. Koloritten i landskap og bygninger er som vi tror den skal være. Menneskene i historien er ikke så ekte. Hovedrolleinnehaverne er britiske. Joseph Fiennes som vokteren. Dennis Haysbert som Nelson Mandela. De er ikke, de har roller.
Kommersialistisk
Filmuttrykket fremmer heller ikke ekthet. Vi manipuleres av pålagte stemninger, særlig i lyd. De dempede, følelsesmettede musikkscorene er vestlige, som filmens dominerende produsenter er. Bille August uttrykker seg stilsikkert etter kommersialismens regler.
Unik historie
Det er visst en nødvendighet å gjøre det slik når filmer koster så mye som denne. Investorene vil sikre seg kjente skuespillere som selger. Sørafrikanske skuespillere er ikke kjente og salgbare. Og de vil ha audiovisuelle uttrykk som det store publikum er vant til. Kinofilmene som forteller afrikanske historier, er veldig ofte laget etter de forutsetningene – og med det filteret.
Men denne historien er unik. Så innholdet er vesentlig for oss, selv om filmopplevelsen ikke er den største.
