Nordmannen som fanget forsvunnet historie på film

Mexico kan takke Ola Apenes fra Fredrikstad for et omfattende dokumentasjonsarbeid som har vært av stor betydning for ettertiden. Bildene han tok som fanget gammel meksikansk kultur er ifølge verdenskjente arkeologer unike.

I NRK-serien «Glemte helter» følger vi Ola som i 1929 dro til Mexico for å jobbe som ingeniør under utbyggingen av telefonnettet i landet. Tre år senere reiste han til utkanten av Mexico City, og fikk ta del i den urgamle måten å fange fisk og fugler på, lærte å utvinne salt 2000 meter over havet, og fikk bli med på feiringen av de dødes dag.

Fascinasjonen for den meksikanske kulturen var stor, og Ola hadde alltid kamera med seg. Han tok tusenvis av bilder, blant annet av flere arkeologisk funn.

• SE NETT-TV: «Glemte helter» – Ola Apenes

Ville forstå Mexico

Mens han bodde i Mexico sendte han jevnlig brev hjem til sin mor i Norge for å fortelle om det han opplevde. Han hadde et sterkt ønske om å forstå landet og kulturen som hadde gjort så stort inntrykk på ham, så i en alder av 33 år begynte han å studere.

Noen av bildene han tok viser en mystisk ørken i Chimalhuacán, som skulle vise seg å være 3000 år gamle spor fra den arkaiske kulturen, som er den eldste i området. Han var den første som forstod at stedet hadde en historisk verdi, men i dag er det dessverre ødelagt. Takket være bildene Ola tok har arkeologer i dag en ide om hvordan det kan ha sett ut.

I Chimalhuacán er det bare noe av historien som er bevart. På 60-tallet ble en slangefigur oppdaget, i ruinen Los Pochotes, av en lokal historiker. Slanger var en av aztekernes viktigste gudeskikkelser. Noen av bildene til Ola, som han tok på 30-tallet, viser en slående likhet til denne figuren, noe som tyder på at Ola var den første som oppdaget disse ruinene. Olas to funn ga ham en posisjon i fagmiljøet.

• Les også: Ukjent nordmann ble arkeologisk helt i Mellom-Amerika

(Saken fortsetter etter bildet)

Den mystiske innsjøen ble by

I noen av brevene han skrev til sin mor nevnte han en dame ved navn Frances Gillmor. Selv reiste hun til Mexico for å lære seg spansk, men ble i likhet med Ola oppslukt av kulturen og historien. Gjennom flere år reiste de sammen til steder hvor de kunne studere kulturen på nært hold. De var forelsket.

Ola filmet blant annet den levende kulturen, og fant den delen av den gamle verden som fortsatt var i live, og ikke bare det gamle Mexico. I et av filmklippene fanger han et halsbrekkende ritual, som skulle drive regnet tilbake. Fra 25 meters høyde spinner flere mennesker i et tau ned en stolpe. (Se video i toppen av saken)

Noe annet han snakket om i brevene til moren er historien om den mystiske innsjøen Texcoco, noe som stod sentralt i Olas liv. Da han kom til Mexico klarte han ikke å finne den, og det viste seg at det som en gang var Texcoco-sjøen, i dag er Mexico by med 25 millioner innbyggere.

(Saken fortsetter etter bildet)

Midt ute på Texcoco-sjøen lå tidligere aztekernes monumentale hovedstad. Den ble lagt i ruiner av de spanske erobrerne i 1521, og da Ola var på stedet var det fortsatt vann igjen i deler av den gamle innsjøen. Det fikk han også dokumentert i en bildeserie som er omtalt som unik, fordi den sier mye om det som en gang har vært.

Da Ola skjønte at innsjøen kom til å være borte om få år, startet hans livs verk. Han ville fortelle historien om Texcoco-sjøen, som var et tre ganger så stort område som Hardangervidda. Historien om sjøen er egentlig historien om hele Mexico by, og arbeidet med å avdekke den gjorde han sammen med Frances.

• Les også: Norsk kvinne gikk mot strømmen og ble flypioner med eget flyselskap

Livet fikk en brå slutt

Høsten 1939 ble alt forandret. Frances dro til USA for å jobbe i noen måneder, mens andre verdenskrig hadde brutt ut i Europa. Kommunikasjonen med Olas mor ble stadig vanskeligere, og det gikk hardt inn på ham at han var så langt borte. Skuffelsen ble stor da han fikk avslag på søknaden om å delta i krigen fordi han var for gammel. Frances kunne heller ikke dra tilbake til Mexico. Etter hvert mistet Ola også interessen for sitt arkeologiske arbeid. Den tidligere idyllen slo sprekker.

Etter tre år med krig i Norge sendte han en ny søknad om å få bli tatt inn som soldat. Denne gangen fikk han det som han ville. Han hadde også kommet i kontakt med Gustav Strømsvik som også befant seg i Mellom-Amerika på den tiden. I 1943 var Ola og Gustav i treningsleiren «Little Norway» i Canada. En dag ble Ola dårlig og det viste seg å være blindtarmen. Under operasjonen viste det seg at den hadde sprukket, og Ola døde på operasjonsbordet, 44 år gammel. Gustav dro i krigen.

Frances levde til 1993, og døde ugift. Det siste lille minnet om Ola finnes i arkivet i Arizona – et dikt skrevet av Frances etter hans død:

«How shall I smell sage after rain
Or see the sun on honey-colored plazas
Without seeing through your eyes?
How shall I feel the earth now, when you were it’s rock and it’s light –
And it’s quietness in rain.
But the sun shines on honey-colored plazas – the sun shines».

(Saken fortsetter etter bildet)

Hvor er bildene i dag?

Tre år etter Olas død kom det flere esker fra Mexico til hans mor. Eskene inneholdt Olas eiendeler med ulike dokumenter og bilder. Ifølge hans nevø, Georg Apenes, prøvde Olas mor å gi bort bildene til akademiske institusjoner i Oslo, men det var ikke noe marked for det på den tiden.

I dag finnes flere av Olas bilder på det etnografiske museet i Stockholm. I et av brevene han sendte sin mor ønsket den verdenskjente svenske etnografen, Sigvald Linné, å bruke bildene i forskningen sin.