Håkan Nesser har vært en av mine absolutte favoritter på krimfronten det siste tiåret. Men jeg har også hevdet før i Kulturnytt at forfatterskapet hans i noen av de senere bøkene har vist en fallende kurve, pussig nok i takt med Nessers egen økende stjernestatus. Av alle ting var det Nessers unike særpreg og nesten mystiske omgang med omgivelsene som avtok i noen mindre vellykkede, men på ingen måte dårlige, bøker.
Tilfellet G
Håkan Nessers siste bok om politikommissær Van Veteren, er en verdig avslutning, mener anmelder Leif Ekle
Likevel, når Nesser nå vil avslutte serien om politikommissær Van Veteren og byen Maardam, denne byfiksjonen i noe som ligner et Nederland, er det uhyre spennende å se om han makter å løfte seg igjen. Ikke minst fordi det handler om "Fallet G", denne ene saken Van Veteren aldri løste i sine mange tiår som politimann, denne ene morderen han måtte se gå.
Romanen er av åpenbare årsaker delt i to. De første 200 sidene tar for seg den opprinnelige saken fra 1987, om G, mannen som myrdet to hustruer for så å innkassere betydelige forsikringssummer. Van Veteren kjente G, Jaan G. Hennan, allerede på skolen, også da som en ekte drittstøvel, torturist, kald fisk.
Historien kommer tilbake
Poltiet klarte altså aldri å bevise at G sto bak hustruens fall fra et stupetårn ned i tomt basseng, og rettssaken ble en farse. Samtidig, i denne saken og i etterforskningen av den, fantes også en fordrukken privatdetektiv som i enda større grad enn Van Veteren selv ble gående å grunne på hva som egentlig skjedde, sikker på at morderen gikk fri.
15 år senere kommer denne mannens datter inn i Van Veterens antikvariat, han har forlengst blitt bokhandler, og forteller at faren er forsvunnet, etter å ha gjort noen nye oppdagelser.
Utmerket bok
Om resten av historien skal jeg tie bom stille; bare slå fast at i andre del av denne 500 siders kriminalromanen er Håkan Nesser meget nær sitt aller beste. Det er som om Van Veteren i egen person har reist seg fra stolen, ristet av seg tvilsomme karaktervalg i TV-serien og gir seg selv til beste i jakten på G.
Da tilgir jeg gjerne at den første delen blir litt preget av referat- eller transportetappe. Dette er en utmerket bok og en verdig avslutning på en betydelig serie.
Og den er best på svensk.
Kulturnytt, NRK P2, torsdag 17. juli 2003