UU: Søppelaksjonen til Gateavisa i 1981
Audun Engh

Søpla til Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch skal undersøkes.

UU: Søppelaksjonen til Gateavisa i 1981

En kveld i 1981 hentet fire aksjonister flere sekker med søpla til statsministerkandidatene.

Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch, 1981
Erik Thorberg

Målet? Finne ut hva søpla deres kunne fortelle om hvem topp-politikerne «egentlig» var.

UU: Gateavisas forside etter søppelaksjonen i 1981
Faksimile

Resultatet ble en ti siders reportasje i Gateavisa. 43 år senere ble aksjonen gjenskapt i seriesuksessen «Makta».

Audun Engh og Grace Anundsen under søppelaksjonen i Villa Kveldsro

Søppelaksjonen

Gateavisas søppelaksjon vist i «Makta» – slik var den i virkeligheten

Det startet som en fest i et okkupert hus, men endte som en sagnomsust aksjon.

En mørk augustnatt i 1981 dro fire journalister fra Gateavisa ut på tokt for å finne søpla til Kåre Willoch (H) og Gro Harlem Brundtland (Ap).

De kjempet om statsministerjobben i valget den høsten.

HISTORISKEBILDER. Willoch pg Brundtland

Kåre og Gro kjempet mot hverandre om statsministerjobben flere ganger. Dermed var de vant til offentlighetens søkelys. Likevel var det nok uvanlig, også for dem, å få søpla si gjennomgått av fremmede.

Foto: Henrik Laurvik / NTB

Målet var å vise folket nye sider ved de to topp-politikerne ved bruk av «garbologi», læren om hva man kan avsløre gjennom å analysere søppel.

Over 40 år senere ble søppelaksjonen deres gjenskapt i den siste episoden av TV-serien «Makta», som flagger med at den er basert på «sannhet, løgn og dårlig hukommelse».

NRK har snakket med flere av dem som var til stede om hva som er sant, hva som er løgn og hva som skyldes dårlig hukommelse.

Makta: Gateavisa sorterer søppel
Gateavisa sorterer søppel

Gateavisas søppelaksjon ble gjenfortalt i siste episode av «Makta».

Audun Engh/Motlys, Novemberfilm

Annen virkelighet

Over ti sider i Gateavisa brettes aksjonen og funnene ut.

De fire journalistene kaller seg Kasper, Jesper, Jonatan og Tante Sofie. I virkeligheten heter de Christian Vennerød, Audun Engh, Jon Rognlien og Mari Toft.

Bildene i denne saken kommer fra jurist og aktivist Audun Engh. Han var i mange år engasjert i Gateavisa og frontet i senere tid Arkitekturopprøret.

Engh hadde sykdommen ALS og gikk bort i 2023. Sønnen Daniel Engh Anundsen har gitt NRK tillatelse til å dele farens bilder fra siste del av Gateavisens søppelaksjon.

Daniel Engh Anundsen og Audun Engh

Daniel Engh Anundsen med faren Audun Engh. Sønnen sier han etter faren bortgang ønsker å fortsette flere av hans virker.

Foto: Ebba Køber / Privat

Mens han har forståelse for seriens parodiske grep, er Anundsen opptatt av å understreke at faren insisterte på at han aldri røykte narkotika eller sigaretter, og at barna heller ikke skulle gjøre det.

– Folk som ikke kjente pappa, når de hører porno og fri dop i serien, kan tro han satt og røykte seg fjern og surret rundt, men slik var det ikke, sier Anundsen.

Med som konsulent

Han tror likevel at faren Audun hadde vært fornøyd med serien.

– Han var veldig entusiastisk til prosjektet før hans tidlige bortgang. Han ville vært fornøyd med episoden i dag, forstå den parodiske delen, og ville mest sannsynlig vært veldig stolt over å være en del av en viktig historie på tidlig 80-tall, sier Daniel.

Les også Ransaket Gateavisa søppelet til Gro?

Fra Makta. Gateavisa roter gjennom avfallet til Gro Harlem Brundtland

– For pappa var søppelaksjonen et av høydepunktene i Gateavisas historie. Det var Gateavisas høyeste opplag på den tiden. Og i ettertid hadde han forventet store oppslag i aviser og masse bråk, men han ble litt skuffet over at Gro og Kåre ikke gjorde noen ting. Ingen kommentar, ingenting, påpeker Anundsen.

Først da han så bildene i 2021, gjenkjente Daniel både faren og moren på ett av bildene fra aksjonen, der faren har gassmaske og de omfavner hverandre.

Audun Engh og Grace Anundsen under søppelaksjonen i Villa Kveldsro

Dette bildet av foreldrene overrasket Audun Engh Anundsen

Foto: Audun Engh

Da fikk han vite at også moren, Grace Anundsen, var til stede under utpakkingen av søppelfangsten. Anundsen og Engh var samboere i kollektivet i Villa Kveldsro på den tiden.

Ville skape kaos

Litteraturkritiker, oversetter og sakprosaforfatter Jon Rognlien hadde halv stilling i Gateavisa fra 1979 til 1982. Han jobbet likevel langt mer enn det, som den eneste fast ansatte, og hadde vanket i avisen fra han var tenåring. Han laget også de fleste av bladets falske valgplakater, blant annet plakaten om porno man ser i bakgrunnen i finaleepisoden av «Makta».

Søppelaksjonen til Gateavisa 1981

Søpla ble hentet en sen septemberkveld. Selve analysene gjorde de i Villa Kveldsro, et okkupert hus i Christian Michelsens gate i Oslo. Jon Rognlien til venstre.

Foto: Audun Engh

Til NRK sier Rognlien at han synes det serien «Makta» gjør er i Gateavisas ånd.

– Jeg har ikke noe imot metoden. Jeg mener serieskaperne er helt på linje med det vi drev med. At Gateavisa ble med i finalen, er bare positivt og egentlig utrolig rørende.

Gateavisa

Rognlien beskriver Gateavisa som et motkulturelt, antiautoritært satireblad, og ikke som noe ideologisk fyrtårn.

– Vi lignet mer på Charlie Hebdo enn Klassekampen. Grunntanken var en slags journalistikk på vrangen. Vi ville skape kaos og bryte mønstre, forteller han.

Rognlien beskriver bygget hvor Gateavisa holdt til, i Hjelms gate, som «et rufsete hus» der det vanket alle slags typer.

– For eksempel en terrorist på flukt fra tysk politi, en gammel sjømann som stadig var dritings og en gang ramlet ned den bratte trappa. Det var ingen ML-ere, men noen som var opptatt av Bakunin og anarkistisk ideologi. De likte ikke Gateavisa, de syntes vi var useriøse, sier han.

Ideen fra USA og Bob Dylan

Rognlien har sin egen versjon av hva som skjedde under søppelaksjonen hos de to toppolitikerne.

Inspirasjonen tok redaksjonen fra USA, der uttrykket «garbology» ble brukt i en artikkel som tok for seg Bob Dylans søppel. I Gateavisa var det Audun Engh som kom med ideen, ifølge Rognlien.

Gateavisas søppelaksjon 1981

Jon Rognlien i aksjon i 1981

Foto: Audun Engh

– Søppelaksjonen var egentlig en del av en fest. Vi hadde fest hjemme, så det var mye partystemning som preget den aksjonen. Det ble også kjempegøy, og ganske euforisk med politiet og all dramatikken, langt utpå natta. De episke forviklingene gjorde det til en saga, sier han.

Sannheten om politimøtet

Rognlien forteller at de fire som dro hadde lagt en plan i tilfelle noen skulle dukke opp og kreve en forklaring. De skulle si at de lette etter en fest.

Men det gikk ikke helt etter planen da politipatruljen som kjørte rundt til «viktige adresser» dukket opp utenfor hos Gro Harlem Brundtland.

Slik fremstår en versjon av Jon Rognlien i «Makta», under innhenting av søppel.

Slik fremstår en av aksjonistene i «Makta», under innhenting av søppel.

Foto: Motlys, Novemberfilm / NRK

– Da politiet kom, sto jeg ved bilen. De spurte meg hva som foregikk, og da sa jeg med én gang at vi var fra Gateavisa og kom for å ta nattlige bilder av det absurde i at lederen av arbeidernes parti bor i villa på Bygdøy. Dette var ikke noe vi reelt var sjokkert over, men noe det gikk an å si, forklarer han og legger til:

– Dette var noe jeg fant på der og da, men så kom de andre nedover etter å ha tatt flere bilder. Og da sa Christian «Det var ikke fest her likevel!». Politifolka skjønte ingenting, men søppelet var allerede i bilen. Betjentene skulle ha navn og legitimasjon. Vi hadde ikke ID på oss, så da måtte vi inn på Victoria terrasse.

Politiet holdt til der på den tiden, og gjengen fra Gateavisa kjørte bilen sin i følge med politiet innover fra Bygdøy. Engh var jurist og tok seg av dialogen med lovens lange arm.

Måtte vise «leg»

Det pågikk som nevnt en fest i kollektivet i Villa Kveldsro, der Engh, Rognlien og Vennerød bodde. De tre måtte innom der sammen med politiet for å vise legitimasjon, så Engh overbeviste politiet om at han måtte ringe først, for at folk på festen ikke skulle tro det var politiutrykning.

Gateavisa etter søppelaksjonen 1981

Store mengder søppel preget lukten i huset etter aksjonen.

Foto: Faksimile / Gateavisa

– Så han ringte, og noen av folkene på festen kom seg unna. Så kjørte vi hjem. Da vi kom fram, sa Audun til politiet: «Det er best dere venter ute på gata». Så gikk vi inn og hentet sertifikatene, og politiet skrev ned navnene, og dermed var det greit. Dette var en ganske naiv tid sett fra i dag, sier Rognlien.

Lokaliseringsproblemer

Siviløkonom og forlagseier Christian Vennerød, som tidligere eide Dine Penger og var programleder for «Luksusfellen», har snakket med NRK om mange av detaljene i finaleepisoden i podkasten «Seriesnakk Makta».

Gateavisas søppelaksjon 1981

Christian Vennerød var «Kasper» i artikkelen i Gateavisa.

Foto: Audun Engh

Han forteller blant annet at han, som skulle hente Willochs søppelsekk, hadde problemer med å skjønne hvor Kåre Willoch hadde søpla si:

– Det var mørkt, sent på kvelden. Det var idiotisk! Vi burde gjort det i dagslys, men vi lekte litt røvere i Kardemomme by: Kasper, Jesper og Jonatan – og tante Sofie. Etter mye om og men, skjønte jeg hva som var hans sekk, og så tok vi den.

Mener de var innenfor loven

Vennerød understreker at de mener søppelkapringen ikke var ulovlig, men falt innunder loven for herreløst gods.

– Vi mente vi var på juridisk veldig godt grunnlag ved å gjøre dette, fordi vi gjorde det for å opplyse allmuen om de menneskene som ønsket å bli noe litt mer enn statsministere. Tidligere var det partiprogrammene som var fokus i politisk diskusjon. Nå var det blitt Kåre kontra Gro. Det var på mange måter blitt en slags presidentkampanje. Vi hadde amerikanisert Norges demokrati, sier han.

Statsminister Gro Harlem Brundtland og høyreleder Kåre Willoch fotografert i forkant av den politiske duellen i TV-programmet «På Sparket» 9. april 1981.

Statsminister Gro Harlem Brundtland og høyreleder Kåre Willoch fotografert i forkant av den politiske duellen i TV-programmet «På Sparket» 9. april 1981.

Foto: Erik Thorberg / NTB

– Disse menneskene som ønsker en form for supermakt, de må finne seg i å bli kikket litt ekstra i kortene, legger Vennerød til.

Han forteller også at de ønsket å vise fram at Gateavisa, i motsetning til den øvrige norske pressen slik de så det, ikke var kjøpt og betalt av staten.

Da de hentet søppelposen hos Gro, erstattet de den med en jute-pose med marihuanasymbol på. Og så dukket politiet opp.

Ifølge Vennerød var deres forklaring til politiet bedre enn den som blir brukt i «Makta», som han kaller komplisert.

Fangsten: Bryllupstale, vektdiagram og pipe

Rognlien forteller at de dagen etter innhentingen, strødde all søpla ut på langbord, og for moro skyld kledde seg ut i laboratoriefrakker for å gå gjennom alt, notere fra fangsten og ta bilder.

– Det var ufattelig morsomt. Vi hadde funnet så mange ting vi ikke kunne tenkt oss i vår villeste fantasi. Ingen hadde trodd det skulle gå bra, sier Vennerød i podkasten.

Montasje: Gateavisa om søppelaksjonen 1981

I reportasjen ble politikernes «hemmeligheter» brettet ut. Både Gros slankeplan og Kåres bryllupstale dukket opp i søpla.

Foto: Faksimile/Montasje / Gateavisa

Blant annet fant de et sirlig utfylt A3-diagram med Gros vektvariasjoner som de senere trykket, en pipe «av typen som blir brukt på festivaler», pornosider fra «Alle Menn» og tre utgaver av bladet «Romantikk».

Han beskriver at de ble tatt imot som helter i Villa Kveldsro. Men at søpla snart begynte å lukte.

– Det stinket. For Kåre hadde kastet rekebolla si. Han hadde feiret sin og konas bryllupsdag, og vi fant talen Kåre holdt til sin kone oppi rekeskallet, sier Vennerød.

Rekebolle

Den delvis knuste rekebollen ble for øvrig limt sammen og brukt i mange år videre. Daniel Engh Anundsen fant Kåre Willochs knuste rekebolle blant tingene faren hadde samlet på.

Audun Engh tok med den limte rekebollen på lansering av boka om Gateavisa som kom i 2020. Her med medredaktør Ulrik Hegnar.

Audun Engh tok med den limte rekebollen på lansering av boka om Gateavisa som kom i 2020. Her med medredaktør Ulrik Hegnar.

Foto: Kolofon Forlag

– Denne rekebollen er brukt i arrangementer, fester og middager i førti år etter. Blant annet under lanseringen av Gateavisas bok, da bollen var til stede, full av reker, og deler av søppelhistorien ble fortalt. Så frem til Audun gikk bort, var deler av søppelaksjonen fremdeles brukt som rekvisitter og til morsomme historier rundt omkring, sier Daniel.

Han sier at Audun også tilbød å låne bort flere rekvisitter, som rekebolle, regnfrakk, gassmaske samt Gateavisa-rekvisitter, til «Makta»-produksjonen.

Mange flere aktører

NRK har vært i kontakt med medaksjonist Mari Toft, kjent under pseudonymet Syphilia Morgenstierne, som sier hun ikke har sett serien og ikke ønsker å kommentere saken. Det var Toft som skrev saken som sto på trykk i Gateavisa.

Søppelaksjonen til Gateavisa i 1981

Carl Rieber-Mohn til venstre. Han forklarer at de brukte munnbind hovedsakelig for å beskytte seg mot lukta.

Foto: Audun Engh

Advokat Carl Rieber-Mohn er avbildet på flere av bildene fra gjennomgangen av søpla. Han forteller at han også var advokat for Ung-mob (Ungdomsgruppa mot bøteterror) i Skippergata på den tiden, så han var med på flere hendelser fra finaleepisoden av «Makta». Blant annet var Rieber-Mohn med utenfor Stortinget da ungdommen møtte kommunalråd Hans Svelland fra Høyre.

– Vi var ikke inne på kontoret til Svelland. Vi sto utenfor og forhandlet, forteller advokaten.

Fløt med rotter

Han var også med på møter i Skippergata med representanter for kommunen, før flyttingen fra Skippergata til Pilestredet og Blitzhuset.

– Den gang var det mange pønkere der, og deres foretrukne kjæledyr var tamme rotter. Flere hadde tamme rotter under jakka. Så vi satt i møter med byrådsmedlemmer og skulle liksom forhandle, og der tøt rottene omkring. Noen ble ganske forferdet, forteller Rieber-Mohn.

Bilde av ungdomsgruppa Ung-mob i Skippergata tatt 2. oktober 1981.

Bilde av ungdomsgruppa Ung-mob i Skippergata tatt 2. oktober 1981.

Foto: Lars Grønseth / NTB

Han sier også at Nini Stoltenberg, som er den sentrale skikkelsen i finaleepisoden, ikke var like sentral i virkeligheten:

– Jeg kan skjønne at man konsentrerer fortellingen rundt et par personer. Nini var innom, men det var andre som var i bresjen der. Hele dette Ung-Mob-miljøet ble dratt i gang av en gruppe som var ekskludert fra Sosialistisk Ungdom, som kanskje var litt for idealistiske.

Vennerød påpeker også at det er flere unøyaktigheter.

– «Sannhet, løgn og dårlig hukommelse» er veldig godt beskrevet – for detaljene i denne serien er jo ikke riktige. Men inntrykket man sitter igjen med etterpå, er omtrent riktig. Og det er grenser for hvordan man klarer å lage sånne ting som dette her korrekt uten at det blir kjedelig, fastslår han.