Espen Skjønberg er død, 98 år gammel

I en e-post til NTB lørdag formiddag skriver Espen Skjønbergs barnebarn Jeppe Skjønberg at bestefaren sovnet stille inn fredag kveld.

– Det er utrolig trist at en av våre aller største skuespillere har gått bort. Espen var virkelig en legende, med en imponerende karriere i teater og film. Han har gitt oss så mange fine øyeblikk, og de tar vi med oss videre, skriver kulturminister Anette Trettebergstuen i en tekstmelding til NRK.

• BILDESPESIAL: Slik husker vi Espen Skjønberg

– Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om Espen Skjønbergs bortgang, sier teatersjef Kristian Seltun ved Nationaltheatret til NTB.

– Beholdt spillegleden til det siste

Skuespillerkollega Anne Marie Ottersen beskriver Skjønberg som en som alltid ville ha ut det beste i seg selv og andre.

– Han krevde veldig mye av seg selv, og av folk rundt seg. Men han var veldig morsom å spille med, så det var en veldig fin erfaring for meg, sier Ottersen som jobbet sammen med Skjønberg på Nationaltheatret fra 1970.

Ottersen sier Skjønberg beholdt spillegleden til det siste.

– Han holdt på. Han leste alltid «Pikene med svovelstikkene» på Nationaltheatret julefest. Det gjorde han nesten til det siste, sier Ottersen.

– Han er vel regnet for en av våre beste skuespillere. Det er få som har holdt på så lenge, på det nivået.

– Enorm respekt

Ellen Horn spilte sammen med Skjønberg i mange år, men var også en periode sjefen hans på Nationaltheatret.

– Var det én ting jeg var spent på, var det hvordan i all verden jeg skulle kunne innta en sånn autoritetsrolle som teatersjef overfor Espen, som jeg hadde så enorm respekt for. Han var en av dem man virkelig setter aller, aller høyest. Men så var han den som ga meg autoritet og trygghet på en helt selvfølgelig måte, minnes Horn.

– Da jeg fikk jobben, oppsøkte han meg, og var som en støttespiller fra dag én. Og jeg følte til og med at han var litt stolt av meg. Jeg var den første kvinnelige sjefen på teateret, og en av dem han kjente godt.

– Den kontakten har vært der hele tiden. Jeg har enorm respekt for ham. Det er et stort, stort tap for norsk teater og scenekunst, sier Horn.

Kleveland: En tid for takk

– Med Espen Skjønbergs bortgang har en gigant gått ut av tiden. Han har gjort så mye og skapt så mange fantastiske opplevelser innen teater, film, og fjernsynsdrama, sier artist og tidligere kulturminister Åse Kleveland til NRK.

– Man kan si at det er alltid vemodig når noen dør, men med det livsverket som han etterlater seg opplever jeg at det frem for alt i dag er en tid for takk og ikke minst for mange sterke minner.

Skuespiller Lise Fjeldstad beskriver Espen Skjønberg som en stor skuespiller. Men også en farlig skuespiller:

– For satt man i salen, og Espen var på scenen – ja, da satt man ikke bedagelig, tilbakelent. Nei, da satt man som på nåler. For alt kunne skje.
Fjeldstad forteller at han også var en svært dedikert skuespiller, som gjerne kom to timer før forestilling og øvde gjennom hele rollen sin hver kveld. Og det var fantastisk å jobbe med ham, mener hun.

– Spilte jeg med ham, da gjaldt det å være på alerten og mobilisere alt man hadde. For alt kunne skje. Og det gjorde det også. Man måtte ta imot, returnere og parere. Og det var gøy. Og levende. Virkelig levende teater.

Fjeldstad møtte Skjønberg for bare noen uker tilbake.

– Espen hadde en utstråling som menneske. Den traff deg. Den traff deg helt til det siste, sier hun.

Barneskuespiller

Espen Skjønberg ble født i Oslo 7. april 1924. Han ble født inn i en skuespillerfamilie. Både hans mor Henny og faren Eugen Skjønberg var skuespillere.

Han filmdebuterte som barneskuespiller i 1932, og ble ansatt ved Nationaltheatret i 1946.

Han var også Radioteaterets «Grand Old Man». Skjønberg var med å lage radiodrama i over 60 år.

– Radioteatret og litt film var jo blant de få arbeidsplassene vi hadde i årene like etter krigens slutt, da jeg var ung, sa Espen Skjønberg i et radioportrett fra oktober 2011.

Espen Skjønberg startet karrieren ved Chat Noir og Stavanger Teater i 1945. Etter en periode på Nationaltheatret fra 1946 til 1949, var Skjønberg ansatt ved Oslo Nye Teater i 17 år, og etter et par år ved Det Norske Teatret var han igjen var tilbake på Nationaltheatret i 1968.

Skuespilleren har også gjestet britiske og amerikanske scener med Ibsen- og Shakespeare-roller.

LES: – Shakespeares mørkeste skuespill

Vi kjenner ham også fra en rekke av Fjernsynsteatrets oppsetninger og flere spillefilmer.

«Berlinerpoplene»

På 90-tallet spilte Skjønberg i TV-serien «Familiesagaen De syv søstre» på TV 2, der han også spilte mot sin skuespillerkone Mona Hofland.

I 1999 ble han et kjent fjes for mange barn gjennom NRK-julekalenderen «Jul i Blåfjell».

I NRKs dramasatsing «Berlinerpoplene» fra 2007, var Espen Skjønberg nærmest uunnværlig. Han spilte faren Tormod, en sentral figur i Anne B. Ragdes romaner med samme navn.

Skjønberg har mottatt en rekke priser for sin innsats som skuespiller.

Så sent som i 2015 fikk han Heddaprisen for beste mannlige medspiller i en oppsetning på Nationaltheatret.

LES: Gullrute til «Berlinerpoplene»