NRK Meny
Normal

Mest for fansen

Fjorårets sensasjon fra Australia var Geoffrey Gurrumul Yunupingu. Under ett år etter debuten kommer en konsertplate. Fint, men ubegripelig kort,

Gurrumul

Dette er et litt underlig produkt. En konsertplate i EP-format. Seks låter, unnagjort på under halvtimen. Det er sånn som artister gjør for trofaste fans. Lager en EP med vanligivs fire låter, ofte låter fansen ikke har får tak i annetsteds. Like ofte er det et brudd med det man vanligvis forbinder med artisten – som når Madrugada gjorde en EP med country mens fansen fremdeles forbandt dem med industriell melankoli. Sånne ting. Problemet til Gurrumul er at denne EP-en høres akkurat ut som studioplaten han debuterte med i fjor.

Nakent

Det er altså ingenting galt med Geoffrey Gurrumul Yunupingu. Han laget en forbløffende plate i fjor, en plate som fikk en hel verden til å stoppe opp og lytte. Den såre nakenheten i stemmen og den lavmælte insisteringen var uimotståelig, helt til å grine av.

Stemmen

Nå er han tilbake, altså, før ett år har gått, med en live EP. Arrangementene er sparsommelige, ikke spesielt velspilte, nesten ordinære. Låtene er til forveksling like - seks viser bygget på samme lest, for å si det rett ut. Det hele står og faller på stemmen. Men for en stemme.

Banebrytende

Geoffrey Gurrumul Yunupingu var altså en sensasjon i fjor, men mange har vært borti ham før. For en 20 års tid siden spilte med det banebrytende rockebandet Yothu Yindi – som var bandet som satte urbefolkningens situasjon i Australia på kartet. De spilte på Roskilde på begynnelsen av 1990-tallet, og noen husker kanskje den litt sjenerte guttungen på scenen, som til overmål var blind. Det var Geoffrey, og han synger om fortida nå, i ”Gurrumul History – I Was Born Blind”.

But why?

Det er nesten ikke mulig å mislike Geoffrey. Ikke på grunn av omstendighetene, men på grunn av inderligheten han synger med. Musikken hans berører. Men – og det er stort men – hvorfor i all verden kommer han med seks av sangene påny, i konsertversjon, allerede nå? Fordi han vil cashe inn på suksessen fra i fjor og holde navnet varmt mens han jobber med nytt materiale? Og hvorfor gjøre en konsertplate som til forveksling ligner på platen han debuterte med i fjor? Og hvorfor bare seks sanger? Det begriper jeg ikke. Og hvorfor utelate den mest gjennomtrengende sangen av alle, ”Wiyathul”? Den skriker med sitt fravær.

Forvirret

Jeg står litt forvirret tilbake og skulle ønske han hadde latt vær, for jeg får en uggen følelse av dårlige rådgivere og kyniske bakmenn. Jeg skulle ønske han i det minste hadde laget en full konsertplate.

Men fint er det.

Geoffrey Gurrumul Yunupingu: Live In Darwin, Australia
Dramatico DRAMCD0063