På første tredjedelen av «Encore» hører vi vår tids viktigste rapper på sitt aller beste. Det er her vi finner alvoret og det gode selvbiografiske innholdet som Eminem er kjent for fra tidligere plater. «Evil Deeds» åpner det hele med fortellingen om gutten uten far, som har vokst opp til å bli alt det hans mor fryktet.
Historien har vi hørt før, men jeg tenner likevel og synes Eminem klarer å se seg selv utenfra i større grad enn før. Dessuten har produsent Dr. Dre laget et suggererende pulsaktig underlag som passer perfekt til Eminems rapping.
Politisk direkte
«Mosh» ble lekket på Internett to uker før presidentvalget i USA. Her er Eminem mer direkte politisk og Bush-kritisk enn noen gang. Han er blitt talerør for en hel generasjon fattige, bedratte og desperate unge hvite amerikanere, såkalt «white trash». Og igjen er det et troverdig og skremmende bilde av USAs skyggesider Eminem maner frem.
For den som synes det er morsomt med raping, promping og bæsjing på plate, er det mye å hente på «Encore». Med hensyn til holdbarheten til albumet er dette et dumt valg. Eminem sparker alle veier og ingen spares. Ukorrekt vitsing med Michael Jackson og Christopher Reeve (Supermann) eksisterer side om side med unnskyldninger overfor hans datter, som i «Mockingbird».
Hungrer etter mer
Eminem har uttalt at han skal trekke seg tilbake fra artistrollen for å produsere plater for andre og bruke mer tid på datteren. At han blir borte som artist for godt, er det ingen som tror på. Men forestillingen, som «Encore» egentlig er, slutter med en ordentlig makaber sekvens hvor Eminem skyter sitt publikum før han tar sitt eget liv. Sånn sett er dette den definitive avskjedsplaten.
Som vi etter hvert har forstått, bedriver Eminem en slu lek med sine fans. En lek hvor de som overlever det hele, blir igjen hungrende for mer.
Kulturnytt, NRK P2, 16. november 2004