Bugge Wesseltoft mener albumutgivelsene fungerer som en slags dokumentasjon på det han gjør live.
Foto: Ballade
Bugge Wesseltofts forrige soloalbum «IM».
Norges store jazzsønn har akkurat sluppet sin nye plate «Playing» – samtidig som juleplaten «It’s Snowing On My Piano» putrer og går og ifølge sin opphavsmann eksisterer «i en egen sfære».
Har solgt 70.000
Jazzjuleplaten har nettopp rundet 70.000 solgte siden den kom ut i 1997, og fansen sies å spille den året rundt.
Men Bugges egentlige solodebut, slik han regner den selv, var med «IM» fra 2007, som han begynte å jobbe med etter at han gjorde siste plate med bandet – New Conception of Jazz – i 2004.
– Det tok lang tid. Når jeg gir ut noe, så er det basert på hva jeg holder på med under konsertene. Etter at bandet var ferdig, begynte jeg å tenke på å være solo med piano, og prøvde meg frem. Og siden «IM» kom, har jeg gjort massekonserter og utviklet dette videre – derfor kom «Playing» raskt, sier han til NTB.
Hytte uten strøm
På «Playing» gjør han akkurat det: Han leker seg. Alene i studioet med flygelet sitt, og et lydbilde der han tør å ta seg tid, tør å la det være luft og rom så vel som lekenhet.
– Å våge å gjøre de enkle tingene, særlig i dag hvor det finnes så mange hjelpemidler, det gir meg noe. Da føler man at man lever, omtrent som om man går en god, gammeldags skitur eller er en helg på en hytte uten strøm, sier jazzmannen.
Han mener albumutgivelsene fungerer som en slags dokumentasjon på det han gjør live – og som er det han er mest opptatt av.
– På en konsert kommer det frem mange nye ting, det føles viktig. Du møter publikum, det kan bli en fin energi, sier han og legger til med latter:
– Jo mindre jeg spiller, jo finere later publikum til å synes at det er!
Ordløst
På «Playing» står han for alle lydene selv – pianoet naturligvis, han klapper, bruker pianoet som perkusjon, og han synger.
– Alt er mine egne lyder. Syngingen ja, det er ordløst. Jeg har stjålet ideen fra Sidsel Endresen! Jeg er dårlig på å lage tekster, det blir lett patetisk, så jeg synger noe som ikke betyr noe.
Det meste på skiven er originalkomposisjoner, men han gjør også sine spesielle versjoner av Jimmy Cliffs «Many Rivers to Cross» og Dave Brubekks «Take Five», som i Bugges versjon blir en dub-låt i psykedelisk innpakning med tittel «Take5».
