NRK Meny
Normal

Eksistensfilosofi som svinger

Studio Sokrates har i flere sendinger diskutert jazzhistoriens overgang fra Swing til Bop. Den er knyttet sammen med musikernes - og de svarte i amerika - sitt krav om anerkjennelse og likeverdighet: Jazzartistene ville ikke henslepe sine liv som entertainere og "Onkel Tom" - de ville anerkjennes som kunstnere. En helt ny musikkform oppsto i dette miljøet: Bop. Avantgardister var Dizzy Gillespie, Charlie Parker og Bud Powell - med flere.

Hør: Studio Sokrates m økofilosof Sigmund Kvaløy om Parker, Gillespie og Powell

Filosofi som svinger

For Sigmund Kvaløy Streng er denne vendingen i jazzen avgjørende i filosofisk forstand. Som godt skolert magister i filosofi satt han på kneipe i New York og hørte Thelonius Monks Quartet.

Og oppdaget at spillestilen matchet perfekt med en utvikling i filosofiens historie som interreserte ham:

Eksistensfilosofi og fenomenologi

Kort fortalt handler denne vendingen i filosofiens historie - som begynenr med Kierkegaard, fortsetter med Husserl, Heidegger, Bergson, Merleau-Ponty og Sartre - om følgende, enkle filosofiske observasjon:

Mennesket er født fritt, kastet ut i verden, og har selv ansvar for sitt eget liv. Men ikke bare det: Allerede Nietzche anfører: Mennesket er som et tre - med røtter, og glemmer man at vi også har røtter, og bare fokuserer på kronen(forstanden) så vil røttene (følelser) gjøre opprør. Igjen: Eksistensfilosofene framholder at vi er organismer - og at forstanden på ingen måte er viktigere en magefølelser, håndgrep, latter, sorg og glede.

Musikalsk reise

Kvaløy har rotet rundt i platesamlingen sin i flere dager - og ankommer Studio Sokrates med en kuffert full av steinkaker og long-play plater med vekslende kvalitet. Hna har vanskelig for å skule sin stolthet når han legger en LP - med selveste Bud Powells autograf på bordet.

Powell er en av de musikerne han forteller om i lørdagens utgave av Studio Sokrates: Pianisten med det spaltede sinnet - som kunne turnere flygelet slik en så blodet nærmest levret seg i årene hos publikum.

Musikken

Musikken underlegges filosofiens krav til analyse i Studio Sokrates denne gangen. Alle musikkeksemplene er fadet og forkortet - og mye av det vi spiller er forlengst utsolgt. Vi bevner likevel følgende plateopplysninger:

1: Salt Peanuts (Parker/Gillespie) fra LP: The greatest Jazz Concert Ever: Prestige 2404

2: How High The Moon, først med Jimmy McParland & The Hot Jazz Stars, deretter samme melodi med Dizzy Gillespie/Ch. Parker. fra M-G-M Long Play "Hot versus Cool", MGM D-115

3: Så følger Ornithology med Bud Powell i et opptak fra 1953, utgitt på Blue Note, 1503, vol. 1.

Bud Powell

4: Powell fortsetter med My heart stood still, samme utgivelse.

5: Bud Powells melodi om sitt forbilde, Thelonius Monk, melodien heter Thelonius, og finnes på LP, CBS, S 63246

6: Thelonius Monk: Evidence, Riverside Stereophonic 1190

Studio Sokrates, lørdag, 14. juli, 2001, kl 1330 og 2130