For litt over 150 år siden ble den fanget inn i ei strikketrøye til mannsdrakta i Setesdal. Lite visste vel den som begynte med denne mønsterideen at den skulle være med å forme et draktplagg som skulle skape millioninntekter for strikkeindustrien rundt 100 år seinere.
Og i 2009 har lusa i kofta blitt en del av Kulturminneåret.
- Lusekofta har overlevd alle motesvingninger i 150 år, sier Annemor Sundbø, en av Norges fremste eksperter på strikketradisjoner.
Tilbake til Jesu tid
Sundbø mener man kan spore lusa tilbake til Jesu tid.
(saken fortsetter under bildet)
- Hvis vi ser på gamle krusifikser fra middelalderen, er de ofte gjengitt i rødt og strikket inn på å mesterstykker, eller strikkede trøyer. Ifølge skifter hadde Jesus hadde også en trøye uten sømmer, altså en strikket genser. Det er gjengitt på malerier, og det blir jo også omtalt at Maria strikker til Jesus, forteller Sundbø.
Hun mener lusa kan symbolisere blodsdråper.
- Lusa i dag er som regel hvit. "Syndene er røde, og de skal bli som hvite" heter det. Den hvite tråden kan bli brukt som syndsforlatelse, sier Sundbø.
Ikke først ute
Sundbø mener dette også kan ha referanser til hvordan lusekofta har blitt brukt i rettsalen.
- Vi så jo hvordan David Toska brukte lueskofte i rettsalen, men det er ikke første gangen lusekofta har blitt brukt som i rettsalen, sier strikkeeksperten.
I følge Sundbø har man skrifter tilbake til 1860 som forteller hvordan en mann i fra Setesdal, som var anklaget for legemsfornermelse skal ha båret en prikket strikket trøye.